søndag 29. november 2009

ERLEND LOE - TATT AV KVINNEN - 1993

Tatt av kvinnen er Erlend Loe sin debutroman som er utgitt i 1993. Den handler om en ung person som ikke vet helt hvilke standpunkter han skal ta her i livet. Han har problemer med å sette ned foten og si ifra når nok er nok. Det blir ikke lettere når Marianne kommer inn i bildet. Boken dreier seg mest om hvordan hun styrer livet hans og manipulerer han til å være enig med henne. Han mister sin handlekraft og er fullt klar over det selv. Den unge jeg-personen er ikke lenger i trygge hender hjemme hos mamma, men han er ute i den store verden helt alene. Der er også den kyniske Marianne. Hele boken utvikler seg til å bli en bitter selvmotsigende strid for hovedpersonen. Man klarer lett og se at han ikke klarer og sette sine egne valg og standpunkt. Han rømmer bort fra tilværelsen. Noen velger veien bort fra dagliglivet med alkohol eller andre stimulerende midler. Hovedpersonen velger allikevel svømmehallen som sin utvei. Der finner han også en eldre mann som tilsynelatende er i samme situasjon, som heter Glenn. Han klarer igjennom svømmehallen og ikke ødelegge hele hans liv. Derimot skjer først etter en interrailtur, hvor Marianne har bestemt at de skal følge impulsene. De ender opp på hvert sitt sted og den som taper er den som kommer først hjem. Og selvfølgelig er det ”jeg personen” som taper. Og det er utrolig nok først nå han finner ut hvor høyt han savner Marianne. Han har ikke vært sikker på om han har elsket henne, men nå merker han det. Denne tiden bruker han på å svømme. En dag får Marianne jobb ute på en øy. Hun sier at langdistanse forhold er kjempefine og jeg- personen er nødt til å akseptere det også. De møter hverandre i helgene, men snart får “jeg” beskjed om at hun vil være alene litt. Etter mange helger bestemmer han seg for å komme like vel. Hjemme hos Marianne møter han Tor. I vinduskarmen ligger de en pakke med kondomer. ’’Slik er livet’’, sier Marianne. Hun kunne ikke noe for det. Ting hadde bare forandret seg, men han måte ikke ta det personlig, men hun er ikke ute av jeg-personens liv.
Jeg personen drar hjem og begynner sin prosess i å fortrenge Marianne. Han maler over kommoden med kladdete, brun maling og legger en av strømpebuksene hennes til tørk på den våte blandingen. Synet fryder hann. Han har fått sitt gamle liv tilbake. Hans nye jobb går bra og de ansatte kaller han “herr”.
Plutselig en dag kommer hun tilbake. Tor ville ikke ha henne og hun vil flytte inn igjen.
Erlend Loe skriver: ’’En kveld hadde jeg tenkt litt og jeg fortalte det. Jeg sa det fantes situasjoner som bare burde leves én gang i livet. Vi trenger hendelser som markerer utvikling, sa jeg. Hendelser som vi kan se frem til, leve de når de kommer, og minnes dem i ettertid. Det er slike hendelser som markerer at tiden finnes, sa jeg og jeg kunne se at Marianne himlet med øynene og var lite interessert.’’ Marianne flytter inn igjen, de blir kjærester igjen og Marianne sier hun er med barn. Med Tors barn. Jeg- personen blir sikkert en bra far. Midt på natten våkner jeg- personen, lamslått av tanken på a den eneste i verden som skal leve hans liv er han selv. Slik slutter ’’Tatt av Kvinnen’’

Dette er en tilsynelatende trist fortelling, men dette er også en humorroman som de fleste andre bøkene av Loe inneholder. Romanen er inndelt i 3 hoveddeler og 300 små kapitler.
Måten ”Tatt av kvinnen” er skrevet på er original og spennende. Jeg liker spesielt de små kapitlene, som nesten blir til en slags dagbok.
Erlend Loe har brukt personal synsvinkel ved å kalle hovedpersonen “jeg”. Boka handler om hva jeg personen tenker og gjør. Vi får sympati og kommer nærmere inn på jeg- personen. Spenningskurven i ’’Tatt av kvinnen’’ har flere høydepunkter. For eksempel når de skilles etter ferien og det er om å gjøre å komme hjem sist. Også når jeg- personen finner ut han er blitt fordratt og da Marianne flytter inn igjen. Jeg tror allikevel at hoved høydepunktet er det siste som jeg- personen tenker at bare han selv kan styre sitt eget liv.

Erlend Loe bruker også andre virkemidler. Han skriver setninger kort og presist. Dette gir det hele en litt naiv form allikevel skjuler det seg også mengder med humor bak teksten. Det som er noe uvanlig og kanskje litt tankevekkende er at kjærlighet mellom Marianne og hovedpersonen blomstrer og utspiller seg på høsten. Det vanligste er jo å legge slike begivenheter til våren. Tiden hvor alt spirer, men Loe finner nye veier. Loe skriver rett ut hva hovedpersonen mener, og vi får oppleve tonnevis med følelser og tanker. Det viser seg at hovedpersonen er en liten filosof med sine hverdagslige problemstillinger. Han synes for eksempel at å spise softis i November er forkastelig, som er litt spesielt og koselig og lese.
Boken inneholder mange diskusjoner mellom Marianne og hovedpersonen. Dette viser hvor bitre de egentlig er på hverandre, men Erlend Loe forteller også om kjærligheten. Det er mye bruk av banneord, men det er jo en hverdagslig ting og Loe skriver på en hverdagslig måte som gjør det lettlest og spennende.

”Ingen sier noe på en stund. Så sier Marianne at hun er helt uenig i at man må ha grunner for allting. Hun mener at hun godt kan be meg lukke vinduet, uten først å ha tenkt ut en uangripelig grunn. Det er hennes soleklare rett. På samme måte som at jeg kan si ting til henne. Jeg er ikke enig. Hvis hun fryser er det en ting, sier jeg.”
Det er like spennende at Erlend har valgt å gjøre det svakeste kjønn sterkest. Heldigvis er ikke alle jenter slik og jeg tror ikke forfatteren har tenkt det på den måten heller. Dette kan like godt skje en gutt som ei jente. Det han vil er nok å si ifra. Vise at man lett lar seg overtale og at alle har en liten ”jeg-person” inni seg.
Jeg personen er et veldig enkelt og rolig vesen. Vel kanskje ikke enkel men tenker ikke så sammensurret på ting som kanskje Marianne gjør. Han liker enkle ting som å se på menneskene i parken, gå i svømmehallen og filosofere om menneskene. Han dikter også opp historier som for eksempel Tone. Tone er en due som han mater i parken. Han tenker at fuglelydene han hørte på natten var henne. Vi kommer også veldig inn på han da Loe skriver om et bilde jeg- personen kjøper. Han er glad for å eie det bilde. Han eier en liten bit av verdenen. Bilde er rødt med en liten blåaktig strekmann som prøver å fange en kjempemessig blå flekk med en bitte liten hov. Det er selvsagt helt umulig. Jeg syntes dette motivet forteller mye om jeg personen. Marianne liker å være spontan og tenker på store ting. Hun liker å kunne mye og vil helst ha rett. Det er hun som vil reise og se verdenen. Hun vil dra dit hvor skjebnen venter på henne. Marianne har en tendens over å være litt sjefene. Kanskje veldig sjefete. Jeg- personen på sin side har problemer med å stå opp for seg selv. Jeg tror at disse to, litt overdrevne, figurene skal være et bilde på den typiske mann og kvinne.
Vi får vite lite om hvordan jeg- personen og Marianne ser ut. Bortsett fra at Jeg- personen syntes at Marianne har veldig pene lepper. Vi får mer innsikt i hvem de er.

Fotballsøndag

El Clasico= verden største fotballkamp utenom VM-finalen. Dette er ikke bare de to beste lagene i Spania mot hverandre. Dette er Madrid mot Barcelona, Katalania mot Madrid, Katalansk mot Spansk og den mest sette fotballkampen i Europa.

Og som alltid hagler det rykter om skader, sykdom og det som verre er fra begge lag, den psykologiske kampen før kampen er intens og i år med et touch av svineinfluensa. Både Real og Barca viste nok deler av sitt taktikkeri i midtukekampene da Ronaldo, Zlatan og Messi ble satt på benken som backup dersom det ikke skulle gå veien utpå banen. Vi får nok heldigvis se alle tre på banen på søndag!

For Barcelona fansen var det nok oppmuntrende å se Barcelona spille god fotball og periodevis nærmest overkjøre Inter på hjemmebane, fullt så fornøyde er nok ikke Real fansen etter middelmådige 1-0 seier mot lille Zurich.

Statistisk sett, har Real Madrid et overtak. Helt tilbake til La Liga-oppstart i 1929, har det totalt blitt spilt 154 kamper. Real Madrid har vunnet 68 kamper, Barça har vunnet 60 og 30 har endt uavgjort (hentet fra Wikipedia). Barça har scoret 242 mål - nøyaktige 20 mål færre enn Real Madrid (262). Real Madrid topper tabellen etter helgas resultater, men ikke med mer enn ett poeng.

Kampen går kl 21 på søndag 29.november.
Sendes på Canal+ 1 og HD

TIPS: Barcelona 3-2 Real Madrid

Utenom El-Clasico er det også storoppgjør i England i Arsenal-Chelsea.
Mitt ynglingslag mot det største kjøpelaget noen sinne! Masse følelser. Her er mine tanker før kampen som starter 17.00:

Jeg merker at jeg begynner å bli rimelig nervøs nå! Prøver å lese på prøve, men det er så å si umulig. Jeg har troen på en seier i dag, forresten. Håper på dette laget:

Almunia
Sagna - Gallas - Vermaelen - Eboue
Fabregas - Song - Rosicky
Walcott - Eduardo - Nasri


Jeg skulle helst sett at Eboue og Sagna byttet plass, men Wenger har uttalt at han ser på Eboue og Traore som alternativene på venstreback. Håper virkelig ikke Traore starter. Jeg har absolutt troen på han, men han er ikke god nok enda til å spille mot Chelsea. Det kunne hatt katastrofale følger.

Jeg er litt i tvil om hvem jeg helst vil se av Denilson og Rosicky, men jeg endte på sistnevnte. Han har god arbeidsinnsats, mange offensive kvaliteter og han er en utrolig god spiller når han er i form. Denilson imponerte mot Standard Liege, men jeg er redd han kan bli litt anonym mot Chelsea.

Arshavin virker helt knust for tiden, og han har ikke spilt optimalt til nå. Walcott er virkelig gira på kamp, så jeg tror han er det beste alternativet. Han gir oss også en vanvittig kontringsstyrke. Eduardo har heller ikke spilt optimalt i år, men jeg tror han er det beste alternativet nå som både van Persie og Bendtner er skadet. Han har syke avslutninger, og en god forståelse for spillet.

TIPS:
Arsenal 2-2 Chelsea

torsdag 26. november 2009

onsdag 4. november 2009

BIOGRAFI: Arne Garborg - Amalie Skram - Camilla Collet

Her kommer en kort biografi av tre av de fremste forfatterene i naturalismen

Arne Garborg var en norsk forfatter og intellektuell, som skrev mest på landsmål (nynorsk). Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å utvikle et nytt norsk skriftspråk.
Han var fra gården Garborg, på Jæren. Her vokste han opp sammen med foreldre og åtte søsken. Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet.
Romanene hans er dyptloddende og gripende, essayene hans er klare og skarpsynte, og han slår seg aldri til ro i en posisjon. Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.
Han ble også gift med forfatteren Hulda Garborg i 1887

Amalie Skram ble født 22 august 1846 i Bergen. Hun ble født inn i en småkårsfamilie, men faren klarte etterhvert å bygge seg oppover. Skram var den eneste av de 9 barnene. Forholdet foreldrene imellom var ikke noe bra, men Skram fikk et veldig sterkt forhold til alle brødrene sine. Barndommen hennes tok en brå slutt da faren gikk konkurs og rømte til Amerika. Hun ble nemlig da nødt til å gifte seg etter noen måneder. Hun var selv 18, og mannen hennes; skipskaptein August Müller var 27. Sammen med han reiste hun mye rundt på jordomseiling. Hun brukte mange av de inntrykkene og opplevelsene hun hadde i tekstene sine. Skram tok til slutt ut en skilsmisse i 1877 etter at ekteskapet ikke var vellykket. Hun ble inspirert av Bjørnsons «Magnhild» til å skille seg, siden det ikke var vanlig i det hele tatt på den tiden. Skilsmissen ble ikke formell før i 1882. I mellomtiden hadde hun hat et kort opphold på sinnsykehuset i Gaustad på grunn av alt presset skilsmissen hadde påført henne.
Skram hadde nære, fortrolige forhold både til Garborg og Bjørnson, og begge var store inspirasjonskilder. Hun sa selv at hun og Garborg tenkte og følte så likt. I 1884 møtte hun den danske forfatteren Erik Skram, og de giftet seg noen måneder senere. Han sluttet å skrive samtidig som han ga henne den støtten hun trengte til å begynne. I 1882 kom Skrams første publikasjon; Madam Høiers leiefolk ut i Nyt Tidsskrift. I 1885 kom den første romanen: Constance Ring ut. På grunn av at den åpent tar opp erotiske problemer ble den møtt med sjokk. Det ble bare understreket av at forfatteren var en kvinne. Skram ble separert fra sin mann i 1900, og døde 5 år senere; i 1905


Camilla Collett ble født i 1813 i Kristiansand og døde 6. mars 1895 i Christiania. Hun var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.
Hun kom fra en embetsfamilie, og var datter av presten Nicolai Wergeland, som satt i Eidsvollsvollsforsamlingen i 1814. Broren het Henrik. Han fikk alle muligheter til utdanning og livsutfoldelse. I alle fall tok han seg dem. Camilla ante tidlig hvilket livsløp som var lagt for henne, ”jeg er fordømt til å kjede meg hele mitt liv,” klagde hun. Men Camilla nektet å bøye seg for sin bestemmelse.
Camilla Collet gikk på skole i Kristiania og Danmark, oppholdt seg lange perioder i utlandet. Hun ville lære noe og få Norge på avstand.
I 1814 giftet hun seg med Jonas Collett, som var en moderne mann på mange måter. Da Camilla Collett begynte å skrive, støttet han hennes forfattervirksomhet.

mandag 2. november 2009

Hvorfor meditasjon står så sentralt i Buddhismen



Etter et møte med en buddhist på skolen vår har jeg nå fått et mye større innblikk på hvilken rolle meditasjon har i Buddhismen. Synes dette er veldig komplisert tema, men allikevel et tema jeg interesserer meg for.

Først av alt må vi vite hva meditasjon egentlig er, og det er når mennesker søker det som kan åpne for sannhet og enhet med seg selv. En måte å oppnå denne Nirvanaen, som er målet til alle Buddhister i verden er gjennom stillhet, enkelhet og kontemplasjon. Kontemplasjon betyr tenkning og filosofisk grubling. Buddhistene søker etter stillhet , innsikt og selvfordypelse igjennom meditasjon. Meditasjon er noe fysisk som skjer med kroppen, og at det kan brukes til å komme ut av sinnets evne til urohet og urolig sinn.
Det er ikke tenkning som noen tror, fordi at tankene ikke kan stoppes, men det kan utvikles ut av sinnet ditt. De vil betrakte virkeligheten, slik at du blir våken slik Buddha var. Det man kan gjøre med meditasjon, er å forandre det vi opptatt av. Vi kan påvirke måten vi er oppmerksom på. Meditasjon er i og for seg en nøytral øvelse. Hva man får ut av den er avhengig av hva man har med seg.. Buddhistisk lære er en lære om menneskets natur.

Meditasjon står sentralt i buddhismen, fordi man må utprøve det selv og oppdage selv hva det egentlig snakkes om. Før man lærer seg å meditere har man følelsen av å være et separat, adskilt, uavhengig individ med en vilje og følelsen av at det er noe som mangler. Kanskje noen spørsmål er: ”Hva er mitt sanne jeg?” ”Hva står i veien for at jeg kan se mitt sanne jeg?”. Meditasjon er en prosess som gir mulighet til innsikt i disse spørsmålene. Det er en situasjon hvor vi bruker sinnet for å se sinnet. Buddhismen lærer at alt står i forhold til alt annet. Ved å følge pusten begynner vi å få øye på dette gjensidige forholdet.
Buddhismen lærer at alt forandrer seg ustanselig. Gjennom meditasjon utvikles intuisjonen, eller det er kanskje mer riktig å si at man åpner seg for intuisjonen. Det er en helbredelse. Man blir mer og mer hel i stedet for oppstykket, adskilt og isolert. Etter hvert som vi får kontakt med vår iboende visdom og våre krefter, blir meditasjon ikke et fremmed sted, men et hjem.

Kilder:

Kenneth johansen sin blogg

Wikipedia - Buddhisme

Wikipedia - Meditasjon

søndag 1. november 2009

JON EWO - HEVN - 2004

"Hevn" er en oppfølger til "Torpedo" som kom ut i fjor, og den fortsetter å kartlegge Oslos forbryterhverdag i det han selv kaller en kriminell roman. Han skriver om et samfunn hvor lovens håndhevere er usynlige. Om beinharde gamblingmiljøer, korrupte advokater, skruppelløse motorsykkelgjenger og den nådeløse virkeligheten for flertallet av jenter som tvinges inn i den moderne slavehandelen som prostitusjon er. Han klarer å formidle hvor dypt en må være villig til å synke som menneske for å bli en god hallik.
Handlingen foregår i Oslo hvor torpedoen Alex Hoel har bestemt seg for å gå streit. Han har åpnet baren Exil i downtown Oslo hvor han serverer dyrt brennevin og lekre tapasretter til storbyens løse eksistenser.
Selv har han nå funnet roen i seg, og mimrer om gamle dager og fantaserer om en framtid med kjæresten Irina og sønnen hennes, Sönke, en framtid som bare er mulig hvis han følger den smale, kjedelige sti. Baren har han åpnet med blodpenger han anser som rettmessig sine, men som også erkeskurken Braza mener å ha hevd på.
Braza driver sammen med pakistaneren Jamil Rahman et bordell på Oslos østkant. De svarte inntektene herfra vasker Braza og Rahman på Bjerkebanen ved hjelp av Tonni, en kompis av Alex. En dag blir Alex oppsøkt av Tonni som har spist av pengelasset og trenger meklerhjelp. Samtidig har flere medlemmer av MC-klubben Fuckheads blitt drept i Oslo. Bak drapene står en mann som kaller seg Hevneren. Snart snor de to konfliktene seg i hverandre og Hoel må ty til gamle yrkesferdigheter for å hamle opp med både Braza så vel som Hevneren uten å miste balansen, eller Irina.
Ewo skildrer miljøene med innsikt og troverdighet, og han har et solid grep om handlingens avgjørendesituasjoner.
Personene i boken har et ganske åpent språk i dialogene, noe som grenser til det parodiske..
Hoel kan alt om brandy og spanske småretter, han behersker taoistiske sexteknikker som gjør at han kan drøye en utløsning i dagevis, han kan mogulenes matkultur på rams, og han er en djevel til å slåss. Opp mot dette setter Ewo den slitte skurken Braza og Rahman sammen og rører det sammen med en historie om en hevner som aldri egentlig vedgår leseren. Ewo klarer ikke å føre historiene sammen, de går hverandre i næringen og dreier spenningsmomentet ut av fokus.
” Etter å ha klatret loddrett opp en murvegg og inn på et loft, står Hoel ansikt til ansikt med erkefienden Braza og en lynende skarp kniv. For å forsvare seg triver Hoel til seg en pinne.”
En stokk, ja vel, men en pinne? Romanen kryr av slike irriterende feilvalgte ord og lite overbevisende begreper. Tidligere i boka lar forfatteren en prostituert observere en mann som bærer "en pakke på størrelse med en mumie". Han skriver også om "en filledukke som et barn hadde slengt fra seg fordi den ikke lenger fungerte". Eller "motstanderne var sannsynligvis og potensielt bevæpnete". Slikt burde forlaget ha luket ut. Når romanen i tillegg er mer enn rikelig krydret med korrekturfeil, blir det hele en posekrim uten varige smaksminner eller øyeblikkelig nytelse.
Men Ewo streker opp to enormt fascinerende, om enn noe uforløste bipersoner: den totalt amoralske og skruppelløse advokaten Vegard Gjøen og den ensomme psoriasissyke leiemorderen Monty fra Sinsen. De to fortjener en egen bok.

tirsdag 20. oktober 2009

Aleksander Kielland - Karen

Tittel: Karen
Forfatter: Alexander Kielland
Utgivelsesår: 1882
Forlag: Aschehoug
Denne teksten/novellen er fra boka To novelletter fra Danmark.

Handlingsreferat:
Handlingen foregår i Danmark på Krarup Kro. Novellen handler om ei jente som het Karen, som var også veldig pen. Karen er tjenestepiken på kroen, hun har et stor ansvar, hun gjør all jobben. Karen har en sterk forhold til postmannen, de to treffes i smug. I novellen sier de at hverdag kjolen hennes var blitt for trang for henne, og her kan vi skjønne at Karen var gravid. Slutten av novellen, Karen får vite om at postmannen er gift og har barn. Men denne novellen har 2 andre parallelle handlinger uten om Karen og Karup Kro. Den ene er når reven ligger og lurer og venter på å ta haren som hopper rundt. Reven venter imidlertid for lenge, for haren skremmes av et plask og kommer seg unna, uvitende om revens onde hensikter. Men vinden som er med i novellen har også en veldig stor betydning for selve teksten.

Komposisjon:
Handlingen foregår hovedsakelig innenfor husets fire vegger med Karen og postmannen som hoved karakterer. Men utenfor husets fire vegger ved torvmyren foregår to andre parallelle handlinger. Den ene er mellom reven og haren og den andre er mellom vindene som kommer fra sør , øst, vest og nord. Handlingen mellom haren og reven er vel til for å hjelpe oss med og forstå teksten og innholde i teksten lettere. Og her er postmannen Anders reven og Karen er haren. Reven prøver å få tak i haren, og det er akkurat det postmannen prøver og gjøre med Karen. I handlingen mellom karen og postmannen så hørte karen at postmannen var gift og hadde barn, akkurat slik som haren hørte et plask. Det er her teksten viser felles handling mellom hoved handlingen og den ene parallelle handlingen.

Synsvinkel:
Synsvinkelen ligger hos selve forfatteren. I denne novellen er forfatteren allvitende, det er dette som gjør det mulig for forfatteren og ha parallelle handlinger i teksten. Dette gjør teksten åpne og gjør det mulig for flere motiver.

Personskildringer:
Karen - Hun var tynn og spinkel, alvorlig og taus men en veldig pen jente. Store grå øyne med øyenbryn som var høy buet liksom i forundring.
Anders – Han var en satans skjønn fyr.

Amalie Skram – Karens jul

Tittel: Karens jul
Forfatter: Amalie Skram
Utgivelses år: 1885


Handlingsreferat:
”Karens jul” handler om en fattig jente som bor midlertidig i et skur på en av damskipskaiene i Kristiania. Hun jobber som tjenestepike hos Madam Olsen, men madammen måtte reise langt vekk fordi hun er jordmor. En natt kom en politimann gående nedover kaia, idet han så et lysglimt inni skuret. Han gikk bort og spurte hva Karen gjorde her. Karen fortalte alt nøye og la til at hun nå var en nybakt mor. Hun hadde hatt samleie med en mann, men hadde ingen opplysninger om han. Politimannen ba om å forlate stedet, og eventuelt dra til fattighuset. Men det ville hun ikke. Hun ba politimannen lov om å få bli. Kun til når Madam Olsen kom hjem til jul. Til slutt viste han barmhjertighet og lot Karen og barnet bli. Noen dager senere når han gikk til skuret, fikk han se at Karen og barnet lå døde. Til slutt blir skuret revet ned.

Komposisjon: Framstillingen er kronologisk som vil si at tidsforløpet går gjevnt fremover hele tiden, bortsett fra et lite tilbakeblikk på ferjehusets historie i åpningssekvensen. Kompositorisk er dett en kronologisk fortelling som spenner seg over et par dager av Karens liv, men vi får i løpet av samtalen mellom Karen og politimannen vite en del om hennes bakgrunn. Selve handlingen holder seg imidlertid hele tiden på nåplanet.
Vi får også noen frampek, for eksempel når politimannen ser Karens skygge mot ruten, er det et varsel om at hun allerede er død, eller skal dø.

Synsvinkelen er en blanding av autoral refererende og personal. I åpningen og enkelte steder senere i novellen er det en allvitende forteller som opererer. Men i deler av novellen ligger synsvinkelen hos politimannen. Vi opplever Karen delvis gjennom hans sanser. Derfor får vi en slags avstand til hovedpersonen. Det fører til at vi ikke så sterkt identifiserer oss med enkeltmennesker, men mer kan se henne som en representant for alle som lider.

Personskildring:

Karen har forfatterens sympati. Skildringen av Karen er ikke sentimental og romantiserende, snarere direkte og usminket. Hun sitter der med hårtjafser, et stygt arr og pipende stemme, og når hun beveger seg, høres klissete grøtlyder. Hele skikkelsen er preget av ussel fattigdom og elendighet. Språket i replikkene understreker hennes lave sosiale status. Hun nekter å ydmyke seg selv ved å oppsøke fattigkassen og ta imot samfunnets tilmålte nådesmuler. Hun ønsker å klare seg selv, og vise at hun har en verdi i samfunnet.
Konstabelen framstilles også på en overveiende sympatisk måte. Han er vennlig og legger for dagen en viss medlidenhet. Han prøver å tøye lovens grenser for ikke å være direkte brutal mot den stakkars kvinnen. Språket hans røper også at han selv har bakgrunn i lavere sosiale lag.

Miljøskildring: Forfatterens valg av sted og årstid for handlingen understreker det brutale som skjer. Havnemiljøer forbindes gjerne med noe hardt og denne stemningen med sin denne stemningen med sin vektlegging av grå, skitne og grumsete farger og brutale lyder. Forfatteren bruker havnen og skuret som ytre kulisser, miljøet, i novellen. Havnen er tradisjonelt et sted som forbindes med avreise, forlatthet. Det er også et sted som det tradisjonelt trekker til sag mennesker av lav status Dermed gir Skram oss en fin kulisse for Karens ensomhet og hjelpeløshet.
Det sosiale miljøet møter vi bare gjennom personene, særlig gjennom Karens skjebne. Vi skimter et klart lagdelt klassesamfunn hvor det aktverdige borgerskap aller nådigst har ordnet med fattighjelp for de som kommer i nød. Samtidig merker vi den utbredte holdning at de fleste fattige selv var skyld i sin skjebne gjennom latskap, rusmisbruk eller umoral og derfor egentlig ikke fortjente noen hjelp.

Tematikk:
Novellen er gjennomført naturalistisk. Den skildrer en bit av virkeligheten på en usminket og nådeløs måte. Søkelyset er satt på konsekvensene av samfunnets behandling av ugifte mødre, og denne kritikken er bitende. Samtidig gis det ikke noe håp om at samfunnet skal gjøre bot og bedring. Samfunnets løsning synes tvert imot å være å usynliggjøre problemet. Vi kjenner igjen Amalie Skrams programerklæring som forfatter. Hun vil skildre elendigheten, ikke fordi hun tror på forandring, men med et håp om å skape litt større forståelse for de ulykkeliges skjebne.
Forfatteren gjør effektivt bruk av symboler for å understreke temaet. Ferjehusets skjebne blir et uttrykk for samfunnets forhold til fattigdomsproblemet. Man river huset og håper at de "alskens løsgjengere" som kunne la seg friste til opphold, i stedet vil underordne seg samfunnets ydmykende behandling

søndag 4. oktober 2009

MULEUM – ERLEND LOE - 2007

MULEUM – ERLEND LOE - 2007

De som har lest noe av Erlend Loe før, vil vite at kvinnene ofte er handlekraftige og sjelden sympatiske. I ”Muleum” har han for første gang en kvinnelig hovedperson, noe som jeg så på som et spennende valg av Loe. I denne romanen er det altså Julie på 18 år vi får møte. Hun er trolig født og oppvokst i Åsen som trolig er Holmenkollåsen. Familien består av en rik pappa som er advokat, moren som er 20 år yngre og bruker mesteparten av fritiden sin på å nymøblere og fikse på det ellers fine og store huset deres. Broren, Tom, ville bli kunstner, og har en kunstner dame, som faren ikke kan fordra. Julie bor altså i en klisjé av en Oslo vest familie, og dette er egentlig alt vi får vite om de tre familiemedlemmene.

Boken handler om at Julie mister foreldrene og broren sin i en flyulykke i Afrika. Av psykologen sin, som hun selv kaller «psykogeir», får hun i oppgave å skrive dagbok. Boken Muleum blir dagboken hennes hvor hun skriver sine følelser og hva som skjer i livet hennes.
Hvorfor akkuratt ”Muleum” er noe du tenker på igjennom boken, og på side 167 får du endelig svaret:
“Ifølge mamma var museum et av de første ordene jeg sa, bare at jeg av en aller annen grunn sa muleum. [...] Resten av familien adopterte det ordet. Vi sa aldri museum med mindre det var noen utenforstående til stede. Nå er det bare jeg som kan si muleum og skjønne hva det betyr og vite hvorfor det er et bra ord, men sjarmen med det er borte, eller i hvert fall sterkt redusert, på samme måte som gleden ved mye av det man har delt med andre blir redusert når disse andre faller ned i fly. Jeg kan ikke bruke muleum lenger fordi de jeg brukte det sammen med er borte. Så enkelt er det. Hver eneste dag gjør og sier mennesker ting som forsvinner når de selv forsvinner.”

Så lett forklart, samtidig så komplisert. Jeg ser på dette som noe ganske rørende og som en liten tankevekker.
Julie er ikke særlig motivert for verken sorgterapi eller gleden med å ri eller få seg en hund som psykogeir anbefaler. Hun er bare sint og likegyldig til livet videre. Hvorfor kan ikke bare alt ta slutt?

"Jeg er drittlei av folk som vil meg godt. Alle synes synd på meg. Det er ingen grenser. (...) Jeg blir gal av å være stakkars liten hele dagen. Som om ikke andre opplever triste og vanskelige ting. Som om jeg er den eneste i hele verden som har mistet familien sin." ( s. 3-4)
Julie bestemmer seg senere for å ta livet sitt. Hun går til en butikk og kjøper det første og beste tauet hun finner. På et teaterstykke skulle hun på slutten ta løkken av tauet rundt halsen og hoppe fra en bokhylle, men dette går ikke som planlagt. Den gode følelsen av og ikke ha kontroll
"18 år og suicidal". Det høres fælt ut. Men Julie er kraftfull, og humoren er stadig på nippet til å bryte igjennom. Hun har god grunn til å være langt nede. Hun bærer på en stor sorg som ikke kan leges på lang tid, kanskje aldri. Men hun er kompromissløs, og kynisk på en sjarmerende måte. Hun føler at hun ikke har noe å tape. Så hun blir utforutsigbar. Og det tiltrekker meg hos en hovedperson.
Etter selvmordsforsøket befinner Julie seg i et slags venterom. Hun har ingen plan. Når hun bestemmer seg for å reise rundt i verden, er det ikke for å oppleve noe, det er snarere en slags flukt hun regner med skal ende med døden
Hun reiser nærmest fra flyplass til flyplass. Hun vet at det ikke er særlig stor sjanse for at hun skal få dø i en flyulykke. Men nå overgir hun seg til følelsen av ikke å ha kontroll, til skjebnen. For henne er det en lettelse.
Boka er en behandling av problematikken rundt unge menneskers tanker om å ta livet sitt, sier han. Julie er myndig, så ingen kan komme og fortelle henne hva hun skal gjøre. Så det er opp til henne. Hun bestemmer seg for å handle.
I starten virker hun svært forvirret og inneholder mye sinne. Hun skriver mye i aggresjon og flere innlegg inneholder ord som død og helvete regelmessig. Det virker som hun har alt for mye følelser og tanker i hodet som gjør at hun får masse rare ideer som å kjøpe seg en flaske vin og en pakke med sigaretter og gjemmer seg inne på flyplassen for å sove der. Hun får også utykk for å vise seg frem, og hun vil være best i alt. Hun får for seg at folk ikke vil hjelpe, men etter en tur på sykehuset blir hun litt mykere, og hun føler folk bryr seg mer nå på en barmhjertig måte.
Senere i boken endrer Julie personlighet, og får nye interesser som gleder henne mye. Musikk og sport er eksempler på dette.

onsdag 23. september 2009

Essay

Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske ordet "essai" som betyr forsøk. Sjangeren fikk sitt navn fra boken "Les Essais" som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Et essay er personlige og subjektive tekster hvor du på en måte «leker» med et emne.

Det finnes to typer Essay:
- Saksessay
- Personlig essay

Saksessay er når forfatteren av essayet setter saken i sentrum, mens forfatteren er mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.

Personlig Essay er skrives i jeg-form og handler ofte om egne erfaringer.Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener.

Hvordan skrives et essay:

1. Essayet ligger på flere måter i området mellom kåseriet og artikkelen, og det er viktig å kunne avgrense disse i forhold til hverandre når du skriver essay i skolesammenheng.

2. Det er vanlig at essayet er blitt skrevet for lesarer som har samme bakgrunn og livssyn som forfatteren. Du må altså tenke deg at leseren er en ideell mottaker som vil ha glede og utbytte av å lese essayet ditt.

3. Akkuratt som kåseriet har essayet et sterkt personlig preg. Det er subjektivt, spesielt sammenlignet med artikkelen. Essayet inneholder i større grad subjektive opplevinger og meininger enn artikkelen og bærer preg av at skribenten er på leting etter svar.

4. Essayet er hovedsaklig ekspressivt. Følelser og holdninger til skribenten er tydelige selv når virkemiddelet ironi blir brukt.

5. Unngå åpen argumentasjon. Bruk humor, satire og ironi, men unngå sarkasme. Essayet har som oftest en litt lunere humor enn kåseriet.

6. Essayet krever at du "vandrer i emnet", dvs. at du legger ut på en eller flere tankereiser og fletter inn tankevekkende eller uventet moment. Stikkord: assosiasjoner og digresjoner (sidesprang), men de helsprø innslagene enn gjerne finner i kåseriet hører ikke hjemme her. Husk at den røde tråden igjennom teksten må være der, hvor du har en hovedidé. Assosiasjonene og digresjonene du tar med, kan være alt fra personlige opplevelser til eksempel fra litteraturen og media.

7. Unngå å mate leseren med teskje!

8. Språklig bør du holde deg til normalstil. Innslag av muntlig språk, som ufullstendige setninger, kan forekomme, men som mye annet holder mest til i kåseriet. Overraskende språkbruk i form av gode vendingar er bra og bruke, men unngå klisjéer.

9. Essayet skal ha åpen slutt.

onsdag 16. september 2009

Mennesker født frie?

Er alle mennesker født frie? Har alle de samme mulighetene?

Alle mennesker er ikke født frie, men det er mye færre mennesker nå som ikke er født frie enn tidligere. Alle mennesker har definitivt ikke de samme mulighetene, noen har det mye lettere enn andre, men alle tror jeg har en mulighet til å øke sine egne muligheter. Den mest grunnleggende menneskerettigheten ser ut fra mitt ståsted å fungere ganske bra, men det er jo selfvølgelig forskjelling fra person til person. Jeg tror de aller fleste har de samme mulighetene men at dert står på menneskene selv om de mulighetene blir mindre eller større enn hvordan de var da de ble født.

tirsdag 15. september 2009

Stortingsvalg 09

Fire nye år med brutte valgløfter. Fire nye år med økt kriminalitet og vold. Fire nye år med konkurser og dårlig næringspolitkk. Fire nye år med arrogante AP politikere. Fire nye år med ukontrollert innvandring og dårlig integreringspolitikk. Fire nye år med forfall i veistandard og flere bompengestasjoner. Fire nye år med høyt skattenivå. Fire nye år med Krekar, økte sykehuskøer, og flere fattige.

lørdag 12. september 2009

På en annen side:

Etter og ha kommet meg litt etter kampen, så på den andre positive siden:


Kjenn på at Tomas Rosicky er tilbake

Kjenn på at vi utspilte City, men hadde uflaks

Kjenn på at både Liverpool og kanskje Man Utd også har to tap så langt

Kjenn på at Walcott er på vei tilbake

Kjenn på at Wigan er neste motstander

Kjenn på at enten City eller United taper poeng neste helg

Kjenn på at Adeayor kan vente seg karantene for feiringen sin

Kjenn på at vendepunktet til Tottenham nærmer seg

Kjenn på at vi har fantastiske spillere som ikke gir opp selv om de ligger under med tre mål

Kjenn på at sesongen så vidt er i gang

og;

hvis gullkampen er over i november, er det pga Chelseas overlegenhet, og ikke våre feil...

Arsenal med nok et tap

Kjenn på tapet, kjenn på 4 baklengs.

Kjenn på at Diaby spiller hele kampen, kjenn på at Spurs idag kan få dobbelt så mange poeng som oss.

Kjenn på at vi faktisk kan utligne til 4-4 på slutten slik mesterlag gjør, men ikke vi.

Kjenn på at Chelsea har ligget under 0-1 og vinner kampen langt på overtid mot Stoke

Kjenn på Almunias opptreden på 0-1 og kjenn på at vi skulle hatt et klart straffe på slutten.

Kjenn på at Adebayor scorer og løper over hele banen for å feire foran oss.

Kjenn på at "gulljakten" er over i November.

Kjenn på et liv utenfor topp 4.

Kjenn på det, det gjør vondt.

Ta det vonde, gjem det i hjertet og hold det utenpå drakten de neste 34 kampene!!

fredag 11. september 2009

Fotball - en religion?

Fotball. En viktig ting i flere mennesker sin hverdag. Engasjement, troskap, skuffelse, entusiasme, glede og en besettelse. Det er mye man kan si om fotball. Mye av det er likhet med religion, noe vi skal se på nå:
Religion skaper felles interesser. Dette er noe fotball også er ekstremt gode på. Skape felles interesser i både store å små grupper, noe som gjør at vi blir mer og mer sammensatt i et samfunn.
Religion handler om å ha en tro. Også i fotball blir dette praktisert, men ikke i noen religiøs form, men det at fotballspillere ber til høyere makter før kamp er et viktig symbol i denne sammenheng.

På den andre siden har fotball noe konkret med seg og gjøre, i forhold til religion og livssyn, hvor du tror på noe abstrakt som noe åndelig som ikke kan bevises.
Til motsetning har alle religioner en høyere makt de tror på, noe som ikke finnes i fotballen.

Konklusjonen er at hvis du definerer religion på en substansiell måte, er det ikke en religion. Fotball blir dermed religion alt etter hvordan du definerer

Et dualistisk menneskesyn

Man kan på en måte si at mennesket er delt inn i to. Men jeg vil si at den åndelige delen har samvittigheten og andre følelser og den fysiske delen er kroppen. Den åndelige delen kan også bli kalt for sjelen. Sjelen kan bli belastet ved tanker og andre følelser som lengsel, kjærlighet, lykke, sorg etc. Mens kroppen kan belastes ved trening, skader, etc.

Allikevel vil jeg si det er en forbindelse mellom disse to. Har man for eksempel kjærlighetssorg vil tanken på å begynne å trene friste lite, man vil sannsynligvis bli lat og utmattet av all sorgen. Derfor blir da kroppen også belastet og påvirket av dette. Det samme gjelder sjelen hvis man skader kroppen. Tar man en lang joggetur eller en hard styrketreningsøkt vil man føle seg utmattet og sjelen kan også bli påvirket av dette.

Men sjelen er en mye mer innviklet eksistens enn kroppen, og det kan vær vanskelig å bestemme hva som hører til sjelen og hva som hører til kroppen. Hjernen er jo en fysisk organisme, men den inneholder tanker og følelser. Hører hjernen da til den fysiske delen eller den åndelige delen?

Et annet spørsmål man kan stille er, hvor ligger sjelen? Og er den synlig? Dette er spørsmål jeg tror det er umulig å bevise. Selv mener jeg sjelen er usynlig ånd som lever i kroppen mens vi lever, men hva skjer med den etter livet tar slutt. Dør den sammen med den livløse kroppen eller flykter den til en ny kropp? Kanskje den lever videre uten kropp? Disse spørsmålene tror jeg er blitt vurdert og diskutert i århundrer, og allikevel tror jeg ingen kan gi noen konkrete svar og diskusjonen vil leve videre så lenge menneskene eksisterer.

fredag 21. august 2009

onsdag 27. mai 2009

Sliderocket - Presentasjon av vg.no

Norge - Et norsk land?

Globalisering
Vil dette ødelegge det norske språk og kultur?

Først av alt må vi forstå hva ordet globalisering betyr og hvilke konsekvenser globalisering kan føre til. Ordet globalisering synes å bli brukt mer og mer, og dukker for alvor opp i det norske språk på slutten av 1980-tallet. Globalisering bringer verden sammen og nærmere enn før.Verden blir mindre igjennom handel, tjenester, informasjon, kultur, religion og kunnskap. Det at ungdommen bruker mer og mer engelske slangord, at vi kjøper bananer fra Bolivia, appelsiner fra Florida, at vi går og tigger etter godter på Halloween, at vi finner Mc donalds overalt hvor du er alle gode eksempler på hva globalisering fører til.

Globaliseringen har også ført til at all kommunikasjon skjer raskere, enklere og på tvers av landegrensene, i alle fall landegrensene i den vestlige verden. Internett, media og selvfølgelig mobilnettet har gjort dette mulig i større grad. Gjennom internett får vi et multimedium hvor det skrives og kommuniseres på flere språk. Med TV og nymoderne dekodere har vi nå fått tilgang til flere kanaler som sendes i andre store land som England, Tyskland og Frankrike. Innvandringen til Norge har også økt ekstremt de siste 20 årene, spesielt til de større byene.
Dette er også en konsekvens av økt globalisering. Innvandrerne tar med seg kultur, skikker og religion til Norge, dette er med til å påvirke det norske samfunnet. Alt Det norske folk tilpasser seg i forhold til innvandrere fra Øst-Europa og Afrika. Dette har selvsagt en betydning for det norske språket.

Felles interesser og arrangementer bidrar også til større globalisering og endring i det norske språk.
Arrangementer som fotball VM, earth hour, kulturarrangementer og internasjonale samarbeid som FN og EU er noe som gjør at menneskene på denne jorden blir mer samlet. Mens interesser som miljøforkjemping kan også være med på å få mer samhold og fred på denne jorden. Vi er alle sammen med på å kjempe sammen mot disse tingene, og det er det som gjør vi mennesker til et fantastisk vesen.

Takket være globalisering vet vi mer om andre religioner og kulturer. Vi får et åpent syn og mer innsikt i hva andre mennesker har som kultur og tradisjoner. Vi har også fått mange nye og spennende innslag i vår egen kultur. Matretter, musikk, kunst, dansestiler og språk er noe av masse vi får igjennom andre land og kulturer. Tenk hvor kjedelig det hadde vært og spist kjøttkaker, torsk, brunost og fårikål hver dag, samt å høre på norsk folkevise med god gammaldags norsk dans.
Nei, takk gud for at Norge har blitt åpen for fornying av samfunnet, samt bidra til en positiv utvikling når det gjelder fred på jorden.

Foreløpig er det vi i vesten som tar til oss verdier og normer fra andre U-land.
Utenom innvandrerne som kommer til Norden, så er Vesten langt foran U-land når det gjelder teknologi, økonomi og ressurser. Jeg tror at globalisering kan føre til positivt andre veien også.
At U-landene kan lære av Vesten og ta til seg tips om hvordan de selv kan bygge opp en nasjon.
Noen vil da mene at globalisering fører til at alle blir lik oss i Vesten.
Noen er redde for å miste sine verdier og språk på grunn av innflytelse fra andre kulturer, men jeg stiller meg som sagt positivt til en mer samlet jord hvor alle har felles interesser og mål de vil kjempe for.



Det er ikke bare den norske kulturen som har fått seg en kraftig overhaling gjennom de siste årene, men også det som kjennetegner et land, og det som kanskje er mest særegent med et land. Nemlig språket. Først under påvirking fra de tyske hanseatene på 14-1500 tallet da vi tok til oss ord som strømper, støvler og handle.
Senere har også utrolig mange ord inn i det norske ordforrådet. Både via media, musikk, underholdning, kultur og teknologi. Men selv om det kommer en del er det fremdeles de norske ordene som dominerer.
Først under påvirking fra de tyske hanseatene rundt 1400tallet da vi tok til oss ord som strømper, støvler og handle. Senere har også utrolig mange engelske ord funnet veien inn i norsken, ord som å jogge, hamburger og butikk stammer også fra engelsk. Først etter PCen kom, og en ny vei var åpen for kommunikasjon mellom personer, firmaer og land har det eksplodert.
Ord som babe, party, snacks, chill, boring, ugly, nice og nerd blir nå flittig brukt av ungdommen. IT-ord og forkortelser som LOL, ROFLMAO, ASAP og BRB blir nå brukt av flere og flere, og stadig kommer det nye ord og forkortelser inn til det norske folk, og vi bare står der med åpne armer og tar alt imot. Men innvandrere fra Østen drar også med seg nye ord. ”Kebabnorsken” som den blir kalt kommer fra arabia, pakistan og tyrkia.
kæbe (jente, hore), baosj (politi), sorta/gerro (røyk, gjerne hasj) er fremdeles ikke like utbredd i det norske språk, men blir brukt av for det meste innvandrere på Østlandet rundt Oslo.

Men selv om det høres ganske brutalt og massivt ut, så kan vi nå se hvor mange engelskinspirerte ord i en statistikk tatt av en undersøkelse:
”I standard ordbøker som Bokmålsordboka er under 4 % engelske eller engelsk inspirerte låneord. Og i en vanlig fremmedordbok er kun 10 % engelske låneord. Men hvis vi bare ser på låneord som har kommet etter krigen antas det at ca. 80-90 % av de er engelske. Og i de få undersøkelsen som er gjort er det dokumentert at det i gjennomsnitt er ca. 1engelsk låneord per 500 i tekster fra blant annet kriminalromaner, mens i utdrag fra tekster om mote, pop og rock er det 1 engelsklåneord per 50 ord totalt.” (1) heter det fra skoleforum sin nettside.

Dette forteller litt om omfanget av den engelsk språklige påvirkning av Norge og det norske språk i en hel ordbok er det kun 4 % engelsk eller engelskinspirerte ord. Altså 4 av 100 ord i Norge er fra England, og det er aldeles ikke så gale. At 80-90 % av alle låneord som har komt til Norge er fra England etter krigen ser jeg på som en positiv og sunn ting. Engelsk og amerikansk er et verdensspråk som blir snakket av utrolig mange i hele verden. Dette fører til lettere forståelse av hverandre, og konflikter kan lettere løses. Engelsk er på vei opp, og derfor er det naturlig at norsk språk låner akkurat dette språket. Vi får også se at litteraturen i Norge bruker svært få engelsk låneord, og det er dette som gjør at selv om det kommer flere låneord fra England så er det fremdeles mulig og beholde sitt eget språk og bevare dette bra. Dessuten så blir stadig engelske ord i norsk språk blitt fornorsket gjennom nye skrivemåter. Juice kan nå skrive jus, slash kan nå skrives skråstrek, nonchalance kan nå nonsjalanse.

Om alt dette er et desperat forsøk på å dempe globalisering av norsk språk i Norge, eller om det virkelig er nødvendig er vanskelig og forstå. Om dette fører til negative og positive konsekvenser dette fører med seg er enda vanskelig og si. Det eneste vi kan gjøre er og se på det norske språket gradvis bli globalisert.





KILDER:

(1) Skoleforum:
http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=6931

VGDebatt:
http://vgd.no/samfunn/spraak/tema/1349184/tittel/hvordan-paavirker-globaliseringen-det-norske-spraak

Ung:
http://www.ung.no/int/1752_Globalisering_-_verden_blir_mindre.html
http://www.ung.no/novelle/807_Snacks_eller_snaks.html

lørdag 9. mai 2009

Novelle: Rester av Helle Helle

Denne novellen er skrevet av Helle Helle I 1999.



Handlingen i denne novellen er om en mann og en kvinne som møtes på en fest. Mannen er gift og er biolog.
Den gifte mannen og damen går en tur til stranden. Mannen er redd for at konen finner ut at de har godt tur sammen (og tilsynelatende hatt sex).
Derfor kjører den gifte mannen damen til togstasjonen slik at hun kan ta toget hjem.
på vei bort kjører de over en rev. Den dør ikke, men lider stort. Mannen, som sagt er biolog, sier den vil dø innen 5, og derfor vil de ikke drepe den for å sleppe smertene. Når de kommer fram så har toget godt, og de bestemmer seg for å kjøre tilbake til festen. Da ser de reven igjen, og den lever.
Når de kommer tilbake henter mannen et redskap som han skal drepe reven med, og kjører alene ut til skogen igjen.
Kvinnen som er på festen ringer etter taxi som skal kjøre henne helt hjem.
Når taxien kjører forbi mannen og reven får vi se at mannnen ikke har klart å drepe reven, og ligger bare urørlig vedsiden av den.

Det blir fortelt som 1. person, hvor det er kvinnen som er fortelleren. Mye av teksten er brygget på direkte tale. Novellen er skrevet veldig enkelt og er ikke vanskelig å forstå. Språket er veldig hverdagslig og de bruker blant annet banneord som ”av for satan”. De sier ikke direkte at kvinnen og mannen har sex, men man får inntrykk av det på grunn av deres tanker, handlinger og reaksjoner.
Personer og miljøet rundt dem er beskrevet helt greit.
Noen få detaljer blir nevnt, men det er som oftest i grove trekk.

Etter hva som skjedde mellom kvinnen og mannen ser vi to helt forskjellige reaksjoner etterpå. Kvinnen bryr seg ikke. Hun har ikke dårlig samvittighet, og hun bryr seg ikke om å treffe konen etterpå. Mannen derimot har veldig dårlig samvittighet, og har ikke hjerte til å for eksempel ta livet av reven som lider. Kvinnen bryr seg ikke mye om det heller. Hun mener mannen skal ta livet av reven, selv om han ikke vil. Hun sier hun ikke skal gjøre det på grunn av at det ikke var henne som kjørte på reven. Hun hadde ikke noen vonde tanker for reven, men ville heller ikke hjelpe mannen når hun visste han ikke ville klare det. Hun er ikke en person som bryr seg om andres følelser og vil ikke hjelpe. Det virker ikke som om hun bryr seg om hva som skjer rundt henne heller.

Meningen i denne novellen tolker jeg som at de skal få frem hvordan en vanlig dag kan være, handlinger og følelser. Hvor forskjellige personer er, og hvordan ting som skjer rundt oss blir behandlet og tenk på annerledes. Har man problemer, så er det ditt problem, får jeg inntrykk av i denne teksten. Du må ta ansvar for dine egne handlinger.

torsdag 7. mai 2009

Snart kan det ikke spilles en fotballkamp uten at det i etterkant kommer sure oppstøt fra spillere og ledere over dommeren. Reaksjonene som Tom Henning øvrebø ble utsatt for etter kampen i London gikk langt over støvleskaftet. Selvfølgelig var det situasjoner i denne kampen som kan diskuteres. Men slike er det i alle kamper. At følelsene kommer i sving når det skjer noe dramatisk i sluttsekundene, er forståelig. Men slike reaksjoner som enkelte av Chelseaspillerne kom med mot den norske dommeren, hører ingen steds hjemme. Disse spillerne bør å avgjort få et oppgjør med rette instans for sin oppførsel.








Det samme gjelder Aalesundtrener Kjetil Rekdal for sine uhemmede utgydelser etter kampen i Drammen. At en trener kan slenge ut av seg slike usakligheter som Rekdal her prestererte, sier mye om en trener som kanskje burde vurdere om han skulle finne seg noe annet å gjøre enn å være leder. Vi får i hvert fall håpe at Fotballforbundet sier tydelig i fra om at dette ikke kan aksepteres og utestenger Rekdal fra et par kamper i håp om at han skjerper seg.

Disse evindelige diskusjonene om dommerne er og blir helt håpløse. De fører ikke noe sted hen. I verste fall bare til at flere dommere ikke vil mer. Det er ikke fotballen tjent med.

onsdag 15. april 2009

Hillsborough tragedien. 20 år siden.


Det er 20 år siden Hillsborough-ulykken som drepte 96 fotballtilskuere. Hillsborough-ulykken og Heysel-tragedien i 1985, da 39 tilskuere ble drept og godt over 600 såret, bidro til et helt nytt fokus på sikkerhet ved fotballkamper i Europa. Høye gjerder ble tatt ned og politiet fikk nye instrukser om hvordan man skal takle både fredelige og voldelige elementer på og utenfor fotballbanen.
Men selv om det har forekommet få store fotballtragedier i Europa etter disse hendelsene er ikke fotballttragedier av dette formatet kastet på historiens skraphaug.

I slutten av mars døde 19 personer og over 130 ble skadet i forbindelse med en VM-kamp på Elfenbenskysten.

De siste 45 årene har nesten 1400 blitt drept i tilknytning til fotballkamper rundt om i verden. Er det et mønster i disse dystre tallene? Ja, og det er særlig to ting som skiller seg ut.

Utvikling og ulykker. Jo mer utviklet et land er, jo færre dødelige ulykker finner sted. Europa har ikke hatt store tragedier siden 1980-tallet. Sør-Amerika hadde sin siste store tragedie i 1996 i Guatemala City da 84 personer mistet livet under en VM-kvalifiseringskamp. Nå er det Afrikas tur. Kombinasjonen av en stadig økende interesse for fotball i Afrika, blant annet på grunn av fotball-VM i Sør-Afrika, dårlig infrastruktur og dårlige billettsystemer kan gi oss flere tragedier på afrikanske fotballbaner i tiden framover. I så fall vil tribunesikkerhet bli et brennhett tema i forkant av fotball-VM i 2010.

Et annet trekk er at et kontinent trenger en eller flere store ulykker for at man skal begynne å ta tribunesikkerhet på alvor. La oss håpe at hendelsen i Abidjan, Elfenbenskysten fikk øynene opp for dem som arrangerer fotballkamper i Afrika og at de blir tilført midler som kan bidra til bedre sikkerhet.
Kanskje FIFA bør opprette et sikkerhetsfond som kan sikre fremtidige ulykker i fremtiden?

torsdag 26. mars 2009

Josef Fritzl dømt til livsvarig fengsel



VG

En enstemmig jury har kjent Josef Fritzl på alle tiltalepunkt. 73-åringen er dømt til livstid.

Dagbladet

- En naturlig konsekvens, sier forsvareren. Enstemmig dom, anke utelukket.
Forvaring på institusjon på livstid


Jeg ser at flere mener at tortur burde innføres som straff. Hva er egentlig fordelen med det? Det er bare idioti. Bør være unøvendig å forklare det - hvis dere ikke er en gjeng kaklende høns som bare har en hevnlyst på grunnlag av en sak dere kun kjenner via media.

Det Josef Fritzl har gjort er såpass alvorlig at det skulle bare mangle at han ble uthengt i full offentlig gjennom media og ellers. Men dette skaper også en markedsverdi som folk GJERNE tar utbytte av. Jeg kan med nesten sikkerhet si at det kommer et par tre biografier i bokform etter noen år. Men det viktigste av alt er at Fritzl (som alle andre) skal bli stilt til ansvar for det han har gjort - men uansett hvor groteske og fæle forbrytelser en person har gjort har man allikevel menneskerettigheter som beskytter mot blant annet tortur som straffeform etc. Hva er hensikten med det? Filme Fritzl som blir torturert og offentliggjøre videoen slik alle som har et hat mot ham kan kose seg i den søte hevnlysten og tenkte "det fortjente du?"

Dette er totalt uforsvarlig. Uansett om man hadde tatt livet av 1 million mennesker. Det samme gjelder dødsstraff. Skal andre bestemmer om du får beholde livet ditt eller om du må dø? Dessuten er ikke dødsstraff noen straff. Blir man holdt inne i et fengsel eller institusjon hele livet så blir man konstant minnet på hvorfor du er der. Hver eneste dag, resten av livet ditt får du en straff som du merker fordi du blir holdt utenfor samfunnet. Du må forholde deg til det som skjer innenfor murene. Du VET at du ikke har mulighet til å komme ut, uansett hva som måtte skje - ditt liv er innenfor dette huset. Thats it!

Er ikke dette en straff nok så vet ikke jeg. Skal han i tillegg henges opp etter taket og tortureres er dette idioti så det holder. I noen land hadde det nok skjedd - men menneskerettigheter er noe alle har krav på. Uansett om man er terrorist eller en morder, en overgriper eller tyv.

Wikipedia - Menneskrettigheter

Men skal innrømme at jeg ikke akkurat har gode tanker om denne Fritzl`fyren. Men heldigvis har jeg ingenting med saken å gjøre. Har kun lest og sett om den gjennom media - og som alle andre så skulle man selvfølgelig ønske at han råtner sagt og lenge så han virkelig for kjenne på det han har gjort. Men tortur er ingen god straffemåte. Uansett hva man måtte mene. Det er alle oppegående mennesker enige om... selv Obama.

Bruk av PC på skolen og i undervisning



Jeg husker helt i starten av Idrett når PC'en var helt ny. Da det ble obligatorisk med PC på skolen, så tenkte jeg det at dette kom til å bli skikkelig kult, med masse spill og andre kjekke programmer. Og jeg hadde rett, bade jeg og andre I klassen gjorde disse tingene daglig. Jeg tror omtrent 90% av alle elevene var helt hekta på Jetman, som er et spill på facebook. Man så Jetman overalt, hvor enn man gikk, var det der. Det er vel nettopp sånne ting som er hovedproblemet med PC. I stedet for å bli god i matte og engelsk, blir elevene gode i Jetman. Og da kommer man langt i livet!!
Men etterhvert, så oppdaget iallefall jeg at jeg måtte konsentrere meg mer om skole, og mindre om PC spill.



Allikevel er PC et litt forstyrrende element i de flestes hverdag på skolen, fordi det er 100 andre ting som er mer interessant å se på. Jeg nevner i fleng facebook, msn, footballmanager og youtube!
Likevel blir man helt avhengig, og man klarer nesten ikke å unngå det i løpet av en skoledag. Hvorfor er det sånn? Det har jeg ærlig talt ikke et godt svar på, bortsett fra at det er mer interessant med Internett og PC en det algebra og kjemi er. Det er som en sykdom vil jeg si, kanskje skolens svar på narkotika?

Selv om det er noen negative sider, er det selvfølgelig positive sider ved å drasse med seg PC hver eneste dag.
Med Internett får du tilgang til en ny verden, er man ikke det de sier? Man får tilgang til media, hardware programmer tilknyttet skole, og andre tilgjengelige snedige programmer som er tilknyttet vår skolegang.



For det første har man mye mer orden på notater, lekser osv. Dette er ypperlig for meg, som surrer veldig mye fra før av. Det er lettere å finne stoff til prosjekter og lignende, og man skriver fortere enn med hånd. Du kommer heller ikke hjem med krampe i høyrehånden hver dag, som har vært et irriterende moment igjennom flere år.


Konklusjonen min er at PC, og Jåttå vgs som PC skole er en positiv ide! Man må bare ha nok selvinstinkt til å glemme alt fristende, og heller følge med for å gjøre det bra på skolen :)

fredag 20. mars 2009

Frihetens regn - The shawnshank redemption

Jeg bestemte meg for å se denne filmen da jeg leste at Benny Lennartson sa at dette var hans yndlings film. Å gud hvor rett den mannen hadde. Ikke et eneste kjedelig øyeblikk i filmen. Man følger Andy Dufresne, som blir fradømt friheten, for at han tilsynelatende har drept kona og hennes elsker. Vi følger hans oppbygging i fengselsamfunnet, ifra å være den stille og sjenerte fyren, til å være den vise og spontane Andy. Vi følger fengselslivet hans gjennom tre tiår. På den tiden blir vi kjent med hva slags person Andy er, og hva han er kapabel til. Vi får se mange rørende og følelsesladde enkelthendelser. Filmen blir fortalt fra hans venn Red(Morgan Freeman) synsvinkel. Fortellerstemmen hans er helt fantastisk. Rolig og kontemplert. Helt enestående. Den klart beste skuespilleren og den klart beste filmen jeg har sett i hele mitt liv!

TERNINGKAST: 6


torsdag 5. mars 2009

søndag 15. februar 2009

Barnefaren Alfie

13 år og nybakt pappa! Begrepet “barnefaren” får en ny betydning. Lurer på om engelske barn har litt for dårlig fritidstilbud og en smule begrenset prevensjonsundervisning.

Alfie (den gang 12 år) klarte i alle fall å gjøre kjæresten gravid, og siden de var redde for å få kjeft, tenkte de det var best å ikke si noe til foreldrene. Da Alfie ble spurt hvordan han skulle klare dette finansielt, spurte han undrende: - Finansielt? Hva betyr det?

Synes nesten det er dårlig gjort å la disse hyperunge foreldrene bli eksponert i media. Håper om ikke annet de kan få noen kroner ut av det.


KILDE - VG

onsdag 11. februar 2009

Masse stoff til prøve imorgen.

Generelt

Hedda Gabler er både et drama av Henrik Ibsen og et navn på en av rollene i stykket. Det ble først utgitt i 1890 og hadde premiere året etter i Tyskland men fikk negativ kritikk. Etterhvert har stykkets anseelse økt og det ansees idag som en klassiker innen realismen. I 1902 ble stykket satt opp på Broadway i New York, Minnie Maddern Fiske spilte Hedda og spilletiden ble forlenget grunnet stor interesse.

Rollefiguren Hedda Gabler er en av de store dramatiske rollene innen teateret, det kvinnelige motstykket til Hamlet og noen tolkninger har vært svært kontroversielle. Hedda har blitt fremstilt som en idealistisk heltinne i kamp mot samfunnet, et offer for sin samtid, en prototypisk feminist og en manipulerende skurk.

Heddas formelt korrekte navn i stykket er Hedda Tesman; Gabler er hennes pikenavn. Om tittelen skrev Henrik Ibsen:

«Min hensikt ved å gi dette navnet var å antyde at Heddas personlighet mer bør ansees som sin fars datter enn sin ektemanns hustru.»

Rollene

* Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie
* Fru Hedda Tesman, hans hustru
* Frøken Juliane Tesman, hans tante
* Fru Elvested
* Assessor Brack
* Eilert Løvborg
* Berte, tjenestepike hos Tesmans


Handlingen

Hedda Gabler er datter av avdøde General Gabler, som ikke har etterlatt henne noen formue. Hun er i slutten av tyveårene og etter noen år med et aktivt sosietetsliv, giftet hun seg med Jørgen Tesman. Jørgen har vokst opp hos sine to tanter Julle og Rina. Tante Julle er en omsorgsfull person, som tar seg av Rina som ligger for døden. I slutten av skuespillet dør Rina. Ekteskapet til Hedda og Jørgen er basert på at Jørgen blir professor ved universitetet. I løpet av knappe to dager setter Hedda i scene en rekke handlingar som får dramatiske følger.

Handlingen i «Hedda Gabler» starter med at Hedda og Jørgen Tesman kommer tilbake fra en seks måneder lang bryllupsreise. Hedda har kjedet seg, mens Tesman har brukt mye av tiden til arbeidet sitt. Til tross for stor motvilje mot ektemannen har Hedda blitt gravid, noe hun ovenfor omgivelsene har nektet for. Tesman blir fortvilet når han får vite fra lagdommer Brack at han vil få konkurranse om stillingen som professor av Heddas forhenværende flamme Eilert Løvborg. Hedda virker imidlertid lite interessert i dette.

Eilert Løvborg er kjent som en alkoholisert bohemtype, men de siste årene har han levd et nøkternt og tilbaketrukket liv. Eilert har gitt ut en bok som får veldig gode kritikker, og har skrevet manuskriptet til en ny, som han kun har et eksemplar av, sammen med Thea Elvsted. Maunskriptet blir beskrevet som barnet til Eilert og Thea. Dette er noe som plager Hedda. I starten av stykket har Eilert Løvborg kommet til byen, og har med seg manuskriptet. Thea som er dypt forelsket i Eilert har forlatt mannen sin og reist etter han. Løvborg lar seg provosere av Hedda til å bli med Jørgen og lagdommer Brack på fest. Der drikker han seg full, og mister manuskriptet. Tesman finner manuskriptet og gir det til Hedda. Eilert forteller Hedda og Thea at han har revet i stykker maunskriptet. Dette gjør han for å skåne Thea. Til Hedda sier han at det verste ikke er å drepe et barn, det er endå verre å miste det. Hedda forteller ikke Eilert at hun har manuskriptet hans, men oppfordrer han heller til å begå selvmord «i skjønnhet». Hun gir han en av de gamle pistolene hun har arvet fra faren, general Gabler. Denne løsningen er svært enkel for Løvborg, da slipper han flere problemer og han slipper å forklare seg til Thea flere ganger. Etter at Løvborg har gått brenner Hedda manuskriptet til Eilert.

Senere kommer assesor Brack for å fortelle nyheten. Han forteller at Eilert Løvborg er funnet på et horehus med en avfyrt pistol i lommen, skuddet traff underlivet. Assesor Brack forteller og at han kjente igjen pistolen, den var Hedda sin. Brack bruker denne informasjonen til å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Mens Hedda og assesor Brack snakker sammen, jobber Jørgen og Thea med å sette sammen manuskriptet til Løvborg ved hjelp av små notatlapper.

Frem til Brack kjenner igjen pistolen Eilert har skutt seg med har Hedda full kontroll over alt hun foretar seg. Når assesor Brack forteller Hedda hva som vil skje, merker vi at oppførselen til Hedda forandrer seg. Hun virker redd, nesten litt desperat. Hun forstår at ektemannen hennes vil være lite hjemme, og Hedda kan ikke slippe unna Brack. Hedda liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av en annen enn henne selv. Og med dette ser hun ingen grunn til å leve og tar den andre av farens pistoler og skyter seg i skjønnhet.


Det er tydeleg at Hedda er ei overklassejente. Ho ser ned på dei ho meiner ikkje er "gode nok". Ho føler seg betre enn ektemannen, og ho tåler ikkje at han tar på ho. Hedda føler seg heva over de aller fleste, og oppfører seg deretter. Ein kan sjå på holdninga hennar at ho er overlegen. Rett i ryggen, hovudet høyt heva, og eit "eg er betre enn deg" uttrykk i andletet.
Ho har store problem med å komme for nær folk, og det at ho er gravid verkar ikkje så kjekt for ho. Ho vil helst ikkje snakke om barnet, og viser verken interesse eller kjærleik for det. På denne tida var det ei kvinne si oppgåve å stelle hus og barn. Dette ser ikkje ut til å passe Hedda spesielt godt.
Alle ser ut til å gjere akkurat som ho seier, unntatt assessor Brack. Både Hedda og Brack er ganske manipulerande. Nokon gonger er Hedda faktisk ondskapsfull. Tante Julle har kjøpt ny hatt for at Hedda ikkje skal skamme seg over å bli sett med ho. Hedda ser hatten liggje på ein stol, og spør kvifor hatten til tenestejenta ligg og sleng. Ho veit veldig godt at det ikkje er tenestejenta sin hatt.
Sjølv om Hedda verkar litt ond, har eg og litt medkjensle med ho. Ho er fanga i eit ekteskap utan kjærleik, og ho kjedar seg enormt i det store huset. Dette ser vi når ho går fram og tilbake på scenen, uten å sjå ut til å ha noko spesielt anna å gjere. Gjentatte gonger klagar ho over at ho kjeder seg, mens ho får eit irritert, nesten sint uttrykk i andletet. Tesman er langt frå Heddas type, så eg kan ikkje heilt forstå kvifor ho gifta seg med han. Kanskje fordi ho visste at det ikkje ville vere nokon kjensler, og dermed kunne ho behalde makta.
Jørgen Tesman blir framstilt som litt dum. Han ser ikkje Hedda sine mange hint om at ho ikkje likar han i det heile tatt, og han ser heller ikkje sambandet mellom Hedda og Eilert og mellom Hedda og assessor Brack. Tesman lever på ein måte delvis i si eiga verd, der arbeidet hans er det som betyr mest.
Eilert Løvborg er den Hedda har kome nærmast. Då forholdet deira byrja å bli seriøst, trekte Hedda seg ut og trua med å skyte Eilert. Han er ein tørrlagt alkoholikar, og han er og forfattar.
Assessor Brack ser ut til å vere ute etter berre ein ting, og det er å få Hedda Gabler som elskerinne. Han er av høg klasse, slik som Hedda, og han er sleip. Han hintar stadig til Hedda om at han likar trekantforhald, og med ein gong han får moglegheita, pressar han Hedda til å gjere som han seier.
Thea Elvsted er ei jente som gjer det ho meiner er rett. Ho forlèt mannen sin til fordel for Eilert Løvborg. Ho er livredd Hedda. Dei to gjekk på skole saman, og då trua Hedda med å brenne håret av Thea. Likevel fortel Thea ting ho ikkje har fortalt til andre til Hedda.
Ut av skodespelet ser vi heilt klart at det er store forventingar til korleis ein skal oppføre seg, avhengig av kva for ein klasse ein tilhøyrer. Tante Julle blir tydeleg fornærma når Hedda tror hatten hennar tilhører tenestejenta. Ho ser både såra og fornærma ut når ho forlèt stova.
Eilert Løvborg, som kjenner Hedda godt, får ikkje seie "du" til Hedda, til og med ikkje når dei er aleine. Dette er det Hedda sjølv som insisterer på. Grunnen er nok at viss Eilert seier "du" til henne, blir forhaldet mellom dei nært og fortruleg, og dette er noko Hedda vil unngå. For å få Thea til å fortelje sine løyndommar, insisterer Hedda på at dei skal seie "du" til kvarandre. Dette er stort for Thea.
Hedda kjedar seg. Det kjem tydeleg fram i dramaet ved at ho gjentatte gonger både seier det og uttrykker det med kroppsrørsler. Ho har ikkje anna å finne på enn å blande seg inn i andre folk sine problem og lage intriger. Dette gjer problema større enn dei var i byrjinga, noko Hedda bare ser ut til å nyte.
Om det er denne kjedsomheita som får ho til å brenne manuskriptet og gi pistolen sin til Eilert, tviler eg på. Eg trur heller ho gjer dette for å hindre nokon andre i å få nærheit til han når ho sjølv aldri kan få det. Manuskriptet blir beskrive som barnet til Eilert og Thea, noko Hedda mislikar. Eilert er fortvila når han kjem til Hedda, og veit ikkje kva han skal gjere. Han fortel Hedda og Thea at han har rive i stykker manuskriptet. Dette gjer han for å skåne Thea. Til Hedda seier han at det verste er ikkje å drepe eit barn, det er endå verre å miste det. Hedda gir han pistolen, og denne løysninga virker nok ganske lett for Eilert. Då slepp han takle fleire problem, og han treng ikkje forklare seg for Thea fleire gonger.
Eg trur at Hedda sin største feil var å brenne manuskriptet og gi pistolen sin til Eilert. Dette fører til at assessor Brack får makt over ho og kan presse ho til å gjere akkurat som han vil. Samtidig er Tesman og Thea i full gong med å setje saman manuskriptet til Eilert ved hjelp av små notatlappar Thea har i veska. Hedda forstår at ho kjem til å tilbringe mykje tid aleine, og at Tesman og Thea kjem til å komme nær kvarandre. Dermed har ho ingen moglegheit til å sleppe unna assessor Brack.
Eilert sin største feil var at han lot seg provosere og drakk seg full. Då hadde han inga kontroll over manuskriptet, og dermed mista han det. I Eilert sine auge mista han både Thea og livskrafta då manuskriptet forsvant. Derfor var det kanskje lettare å ta imot pistolen frå Hedda.
Fram til Brack kjenner igjen pistolen Eilert har skote seg med, har Hedda full kontroll over alt ho foretar seg. Når assessor Brack fortel Hedda om kva som kan skje viss nokon finn ut at det er Hedda sin pistol, ser vi at uttrykket i andletet og oppførselen til Hedda forandrar seg. Ho ser redd og nesten litt desperat ut. Ho forstår at ektemannen hennar kjem til å vere lite heime, og at ho har liten moglegheit til å sleppe unna Brack. Hedda liker ikkje tanken på at livet hennar skal være styrt av ein annan enn ho sjølv, og dermed velg ho å ta sitt eige liv, i skjønnheit.
Det som driv Hedda i døden er nok behovet hennar for makt. Viss ho ikkje har makta, ser ho ikkje noko poeng i å leve. Å leve fanga, som ein simpel slave, er ikkje noko for ho.
Eilert har eit anna behov enn Hedda. Eg trur han har behov for kjærleik og anerkjenning, og når han trur han har mista dette, ser han ikkje nokon vits i å leve vidare.
Noko i stykket som kan ha overføringsverdi til dagens samfunn, er makt og utnytting. Viss ein har nokon informasjon han kan bruke mot nokon andre for å få eit eller anna, er det godt mogleg at ein nyttar seg av sjansen. Det blir noko liknande den situasjonen Hedda og assessor Brack var i. Skilnaden er at hadde dei levd i dag, kunne Hedda sett assessor Brack skikkeleg på plass, og viss han ikkje slutta, kunne ho anmeldt han. På deira tid blei det forventa at kvinnene skulle tie stille og finne seg i det meste. Dermed såg ikkje Hedda nokon framtid for seg sjølv.


Hedda er en veldig selvopptatt kvinne. Dette kommer veldig godt frem hvis vi trekker inn personlighetsforstyrrelsen "narsissistisk personlighetsforstyrrelse". En person med denne lidelsen må oppvise minst 5 av 9 opplistede symptomer på sykdommen. Når jeg har studert Hedda figuren nøye, klarer jeg å finne igjen alle 9 symptomene i hennes karakter.
Symptom nr.6, "Utnytter andre. Oppleves som manipulerende" kommer oftest og best frem.
Hun er flink til å få mennesker til å gjøre akurat som hun vil, dette skjer uten at de engang vet at hun har gitt dem denne ideèn.


Symbol
Som så mange andre ting er symbolikk brukt på ulik måte i stykket og på film. Jeg har valgt å ta for meg symbolene i stykket, (men det skal nevnes at i filmen spiller eplene stor rolle – dette bør kanskje nevnes under et annet avsnitt, evt sies mere om? kg). Hedda leker seg med sin avdødes fars pistoler gjentatte ganger, og hun kan sammenlines med disse. Hedda er som pistolen, et dødelig våpen.

Hedda er en moderne kvinne som er forut for sin tid. Dette er noe som fascinerer både kvinnene og mennene rundt henne. Kvinnen Hedda har liten makt, men pistol gir makt og dette liker Hedda. Hun muntrer seg ved å leke med sin fars, generalens, pistoler.

Hedda ønsker å kontrollere tilværelsen rundt seg, men selv med pistol tar ingen henne på alvor. Hun blir bedt om å slutte å tulle når hun har den. Ære for Hedda betyr mye. Hun har giftet seg opp i status, men hun elsker ikke sin mann og kjeder seg med han. Hedda mener at en ihvertfall skal ha en ærefull død. Alle kan få ære gjennom selvmord. Om man har tapt det store slaget, tar man et kontrollert farvel, og blir ikke krigsbytte eller faller sosialt. Man kan få respekt fra fienden – eller de andre – gjennom selvmordet. Det viser at en selv har makten over sin egen skjebne. Slik vinner man allikevel.

Kilde - Skoleforum
Kilde - Wikipedia

Hedda Gabler

I det siste har jeg lest Hedda Gabler som er skrevet av Henrik Ibsen. Hedda Gabler ble utgitt i 1890, og er et av Ibsen's mest kjente skuespill.

Boka handler om at Hedda Gabler og Tesman har flyttet inn i et nytt hus, men Hedda mistrives. Både ekteskap og økonomien er basert på at Tesman skal få ei stilling som prosessor. Tesman blir fortvilet når han får høre av assessor Brack at han kan får konkurranse om stillingen fra Eilert Løvborg, som tidligere har vært sammen med Hedda. Hedda derimot, ser ut til å ta det helt med ro. Løvborg lar seg provosere av Hedda til å bli med Jørgen og assessor Brack på fest. Der drikker han seg full og mister manuskriptet. Tesman finner det og gir det til Hedda. Hun forteller ikke til Eilert at hun har manuskriptet, men oppfordrer han til å ta selvmord. Hun gir han en av pistolene hun har fått av faren sin. Etter at Eilert har gått, brenner hun manuskriptet.


Personskildring av Hedda
Hedda er hovedpersonen i Henrik Ibsens's bok ''Hedda Gabler''. Hun heter Hedda Tesman etter hennes ektemann som heter Jørgen Tesman. En grunn til Heddas problemer er hennes frykt for nærhet og seksuell kontakt med menn, dette er et problem hun også har i sitt ekteskap. Hedda er en veldig selvopptatt kvinne. Dette kommer veldig frem hvis vi trekker inn "narsissistisk personlighetsforstyrrelse". Hun er flink til å få mennesker til å gjøre akkurat som hun vil, dette skjer uten at de engang vet at hun har gitt dem denne ideèn. Hedda virker som en veldig kompleks person, som ikke er enkel å tolke.

tirsdag 3. februar 2009

Arshavin endelig klar for Arsenal!



Da fikk vi endelig det bekreftet. Det har vært sirkulert rykter om denne karen i lang tid.

Arsenal og Zenit har aldri klart å bli enige om en overgangssum, men det ryktes at begge parter endelig er blitt fornøyde med ca 120 millioner kroner for den russiske ballkunstneren, pluss noen klausuler som antall førstelags kamper og mål. Det er også mulig at han kan få sin debut allerede så snart som til helgen mot Tottenham. Drømmen at han starter og scorer hattrick mot sine nye rivaler.

Han startet også bra med sitt første intervju til Arsenal Online TV. Han er ikke akkurat verdens stødigste i engelsk, men fikk da ut et par ord. "Jeg er så fornøyd med å komme til Arsenal. De er en av de ledende klubbene i verden, med en fantastisk gruppe unge spillere og en glimrende manager. Jeg ser fram til å gjøre supporterne glade, og hjelpe denne store klubben med å vinne trofèer," sier Arsjavin i sin første uttalelse etter overgangen gikk i orden. Likte spesielt delen der han sa "he's not a friend of mine" om tottenhamspilleren Pavlyuchenko. Kongespiller!

Ellers i overgangsvinduet så har Tottenham holdt seg aktive i overgangsvinduet og fikk hentet tilbake sin etterlengtede stjerne, Robbie Keane. Han ble kjøpt tilbake for 150 millioner kroner, 50 mindre enn det Liverpool betalte for ham. Man må vel kunne si at det ikke er så gale gjort fra spurs sin side. Nå gjenstår det bare å se om de kan få snudd sin litt vonde trend.

Det blir spennende å se både Robbie Keane og Andrei Arshavin, som forøvrig har fått tildelt nummer 23, i action og ikke minst om Arshavin blir en hit på den glade balløya.

LINK: Arsenal.com - Arsenal FC sin offisielle hjemmeside (Den eneste siden som har verdt og stole på i denne overgangsagaen)

fredag 16. januar 2009

TOMMELITEN - I to versjoner

I den norske fortellingen handler det om Tommeliten som er kun en tomme stor. En dag vil hans mor at tommeliten skal ut å fri. Hun synes det er på tide med en kone. De drar mot en kongsgård med en stor prinsesse. På veien hjemmer tommeliten seg flere ganger, blandt annet i hestens mana, nase og øyre. Når de kommer fram er tommeliten for liten til å spise av maten, så han må sitte på skål-kanten. Da prinsessen skulle legge en skje i grøten til tommeliten draff hun tommeliten og han falt nedi grøten og druknet i smørøyet.

Den engleske er det mer detaljer om hvordan Tommeliten ble skapt, vi følger Tommeliten gjennomlivet hans. I den engelske versjonen følger vi Tommeliten nesten hele livet, og vi får høre om nesten alle uhellene. for eksempel alle gangene han nesten ble spist av forskjellige dyr. I dette eventyret kommer døden til Tommeliten veldig brått. Typiske eventyrtrekk i dette eventyret er overnaturlige vesner, en hovedperson og forskjellige bipersoner.



Forskjellen på den norske og den engelske versjonen av Tommeliten, er blant annet at i den norske finnes ikke merlin. I den norske er historien mye kortere forhold til den engelske. Det er litt kjekkere å lese den engelsk versjonen fordi vi får et mer detaljert syn på Tommelitens liv, og jeg føler at det er mer sammhold i den engelske teksten.