Essay

Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske ordet "essai" som betyr forsøk. Sjangeren fikk sitt navn fra boken "Les Essais" som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Et essay er personlige og subjektive tekster hvor du på en måte «leker» med et emne.

Det finnes to typer Essay:
- Saksessay
- Personlig essay

Saksessay er når forfatteren av essayet setter saken i sentrum, mens forfatteren er mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.

Personlig Essay er skrives i jeg-form og handler ofte om egne erfaringer.Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener.

Hvordan skrives et essay:

1. Essayet ligger på flere måter i området mellom kåseriet og artikkelen, og det er viktig å kunne avgrense disse i forhold til hverandre når du skriver essay i skolesammenheng.

2. Det er vanlig at essayet er blitt skrevet for lesarer som har samme bakgrunn og livssyn som forfatteren. Du må altså tenke deg at leseren er en ideell mottaker som vil ha glede og utbytte av å lese essayet ditt.

3. Akkuratt som kåseriet har essayet et sterkt personlig preg. Det er subjektivt, spesielt sammenlignet med artikkelen. Essayet inneholder i større grad subjektive opplevinger og meininger enn artikkelen og bærer preg av at skribenten er på leting etter svar.

4. Essayet er hovedsaklig ekspressivt. Følelser og holdninger til skribenten er tydelige selv når virkemiddelet ironi blir brukt.

5. Unngå åpen argumentasjon. Bruk humor, satire og ironi, men unngå sarkasme. Essayet har som oftest en litt lunere humor enn kåseriet.

6. Essayet krever at du "vandrer i emnet", dvs. at du legger ut på en eller flere tankereiser og fletter inn tankevekkende eller uventet moment. Stikkord: assosiasjoner og digresjoner (sidesprang), men de helsprø innslagene enn gjerne finner i kåseriet hører ikke hjemme her. Husk at den røde tråden igjennom teksten må være der, hvor du har en hovedidé. Assosiasjonene og digresjonene du tar med, kan være alt fra personlige opplevelser til eksempel fra litteraturen og media.

7. Unngå å mate leseren med teskje!

8. Språklig bør du holde deg til normalstil. Innslag av muntlig språk, som ufullstendige setninger, kan forekomme, men som mye annet holder mest til i kåseriet. Overraskende språkbruk i form av gode vendingar er bra og bruke, men unngå klisjéer.

9. Essayet skal ha åpen slutt.

Mennesker født frie?

Er alle mennesker født frie? Har alle de samme mulighetene?

Alle mennesker er ikke født frie, men det er mye færre mennesker nå som ikke er født frie enn tidligere. Alle mennesker har definitivt ikke de samme mulighetene, noen har det mye lettere enn andre, men alle tror jeg har en mulighet til å øke sine egne muligheter. Den mest grunnleggende menneskerettigheten ser ut fra mitt ståsted å fungere ganske bra, men det er jo selfvølgelig forskjelling fra person til person. Jeg tror de aller fleste har de samme mulighetene men at dert står på menneskene selv om de mulighetene blir mindre eller større enn hvordan de var da de ble født.

Stortingsvalg 09

Fire nye år med brutte valgløfter. Fire nye år med økt kriminalitet og vold. Fire nye år med konkurser og dårlig næringspolitkk. Fire nye år med arrogante AP politikere. Fire nye år med ukontrollert innvandring og dårlig integreringspolitikk. Fire nye år med forfall i veistandard og flere bompengestasjoner. Fire nye år med høyt skattenivå. Fire nye år med Krekar, økte sykehuskøer, og flere fattige.

På en annen side:

Etter og ha kommet meg litt etter kampen, så på den andre positive siden:


Kjenn på at Tomas Rosicky er tilbake

Kjenn på at vi utspilte City, men hadde uflaks

Kjenn på at både Liverpool og kanskje Man Utd også har to tap så langt

Kjenn på at Walcott er på vei tilbake

Kjenn på at Wigan er neste motstander

Kjenn på at enten City eller United taper poeng neste helg

Kjenn på at Adeayor kan vente seg karantene for feiringen sin

Kjenn på at vendepunktet til Tottenham nærmer seg

Kjenn på at vi har fantastiske spillere som ikke gir opp selv om de ligger under med tre mål

Kjenn på at sesongen så vidt er i gang

og;

hvis gullkampen er over i november, er det pga Chelseas overlegenhet, og ikke våre feil...

Arsenal med nok et tap

Kjenn på tapet, kjenn på 4 baklengs.

Kjenn på at Diaby spiller hele kampen, kjenn på at Spurs idag kan få dobbelt så mange poeng som oss.

Kjenn på at vi faktisk kan utligne til 4-4 på slutten slik mesterlag gjør, men ikke vi.

Kjenn på at Chelsea har ligget under 0-1 og vinner kampen langt på overtid mot Stoke

Kjenn på Almunias opptreden på 0-1 og kjenn på at vi skulle hatt et klart straffe på slutten.

Kjenn på at Adebayor scorer og løper over hele banen for å feire foran oss.

Kjenn på at "gulljakten" er over i November.

Kjenn på et liv utenfor topp 4.

Kjenn på det, det gjør vondt.

Ta det vonde, gjem det i hjertet og hold det utenpå drakten de neste 34 kampene!!

Fotball - en religion?

Fotball. En viktig ting i flere mennesker sin hverdag. Engasjement, troskap, skuffelse, entusiasme, glede og en besettelse. Det er mye man kan si om fotball. Mye av det er likhet med religion, noe vi skal se på nå:
Religion skaper felles interesser. Dette er noe fotball også er ekstremt gode på. Skape felles interesser i både store å små grupper, noe som gjør at vi blir mer og mer sammensatt i et samfunn.
Religion handler om å ha en tro. Også i fotball blir dette praktisert, men ikke i noen religiøs form, men det at fotballspillere ber til høyere makter før kamp er et viktig symbol i denne sammenheng.

På den andre siden har fotball noe konkret med seg og gjøre, i forhold til religion og livssyn, hvor du tror på noe abstrakt som noe åndelig som ikke kan bevises.
Til motsetning har alle religioner en høyere makt de tror på, noe som ikke finnes i fotballen.

Konklusjonen er at hvis du definerer religion på en substansiell måte, er det ikke en religion. Fotball blir dermed religion alt etter hvordan du definerer

Et dualistisk menneskesyn

Man kan på en måte si at mennesket er delt inn i to. Men jeg vil si at den åndelige delen har samvittigheten og andre følelser og den fysiske delen er kroppen. Den åndelige delen kan også bli kalt for sjelen. Sjelen kan bli belastet ved tanker og andre følelser som lengsel, kjærlighet, lykke, sorg etc. Mens kroppen kan belastes ved trening, skader, etc.

Allikevel vil jeg si det er en forbindelse mellom disse to. Har man for eksempel kjærlighetssorg vil tanken på å begynne å trene friste lite, man vil sannsynligvis bli lat og utmattet av all sorgen. Derfor blir da kroppen også belastet og påvirket av dette. Det samme gjelder sjelen hvis man skader kroppen. Tar man en lang joggetur eller en hard styrketreningsøkt vil man føle seg utmattet og sjelen kan også bli påvirket av dette.

Men sjelen er en mye mer innviklet eksistens enn kroppen, og det kan vær vanskelig å bestemme hva som hører til sjelen og hva som hører til kroppen. Hjernen er jo en fysisk organisme, men den inneholder tanker og følelser. Hører hjernen da til den fysiske delen eller den åndelige delen?

Et annet spørsmål man kan stille er, hvor ligger sjelen? Og er den synlig? Dette er spørsmål jeg tror det er umulig å bevise. Selv mener jeg sjelen er usynlig ånd som lever i kroppen mens vi lever, men hva skjer med den etter livet tar slutt. Dør den sammen med den livløse kroppen eller flykter den til en ny kropp? Kanskje den lever videre uten kropp? Disse spørsmålene tror jeg er blitt vurdert og diskutert i århundrer, og allikevel tror jeg ingen kan gi noen konkrete svar og diskusjonen vil leve videre så lenge menneskene eksisterer.