onsdag 27. mai 2009
Norge - Et norsk land?
Globalisering
Vil dette ødelegge det norske språk og kultur?
Først av alt må vi forstå hva ordet globalisering betyr og hvilke konsekvenser globalisering kan føre til. Ordet globalisering synes å bli brukt mer og mer, og dukker for alvor opp i det norske språk på slutten av 1980-tallet. Globalisering bringer verden sammen og nærmere enn før.Verden blir mindre igjennom handel, tjenester, informasjon, kultur, religion og kunnskap. Det at ungdommen bruker mer og mer engelske slangord, at vi kjøper bananer fra Bolivia, appelsiner fra Florida, at vi går og tigger etter godter på Halloween, at vi finner Mc donalds overalt hvor du er alle gode eksempler på hva globalisering fører til.
Globaliseringen har også ført til at all kommunikasjon skjer raskere, enklere og på tvers av landegrensene, i alle fall landegrensene i den vestlige verden. Internett, media og selvfølgelig mobilnettet har gjort dette mulig i større grad. Gjennom internett får vi et multimedium hvor det skrives og kommuniseres på flere språk. Med TV og nymoderne dekodere har vi nå fått tilgang til flere kanaler som sendes i andre store land som England, Tyskland og Frankrike. Innvandringen til Norge har også økt ekstremt de siste 20 årene, spesielt til de større byene.
Dette er også en konsekvens av økt globalisering. Innvandrerne tar med seg kultur, skikker og religion til Norge, dette er med til å påvirke det norske samfunnet. Alt Det norske folk tilpasser seg i forhold til innvandrere fra Øst-Europa og Afrika. Dette har selvsagt en betydning for det norske språket.
Felles interesser og arrangementer bidrar også til større globalisering og endring i det norske språk.
Arrangementer som fotball VM, earth hour, kulturarrangementer og internasjonale samarbeid som FN og EU er noe som gjør at menneskene på denne jorden blir mer samlet. Mens interesser som miljøforkjemping kan også være med på å få mer samhold og fred på denne jorden. Vi er alle sammen med på å kjempe sammen mot disse tingene, og det er det som gjør vi mennesker til et fantastisk vesen.
Takket være globalisering vet vi mer om andre religioner og kulturer. Vi får et åpent syn og mer innsikt i hva andre mennesker har som kultur og tradisjoner. Vi har også fått mange nye og spennende innslag i vår egen kultur. Matretter, musikk, kunst, dansestiler og språk er noe av masse vi får igjennom andre land og kulturer. Tenk hvor kjedelig det hadde vært og spist kjøttkaker, torsk, brunost og fårikål hver dag, samt å høre på norsk folkevise med god gammaldags norsk dans.
Nei, takk gud for at Norge har blitt åpen for fornying av samfunnet, samt bidra til en positiv utvikling når det gjelder fred på jorden.
Foreløpig er det vi i vesten som tar til oss verdier og normer fra andre U-land.
Utenom innvandrerne som kommer til Norden, så er Vesten langt foran U-land når det gjelder teknologi, økonomi og ressurser. Jeg tror at globalisering kan føre til positivt andre veien også.
At U-landene kan lære av Vesten og ta til seg tips om hvordan de selv kan bygge opp en nasjon.
Noen vil da mene at globalisering fører til at alle blir lik oss i Vesten.
Noen er redde for å miste sine verdier og språk på grunn av innflytelse fra andre kulturer, men jeg stiller meg som sagt positivt til en mer samlet jord hvor alle har felles interesser og mål de vil kjempe for.
Det er ikke bare den norske kulturen som har fått seg en kraftig overhaling gjennom de siste årene, men også det som kjennetegner et land, og det som kanskje er mest særegent med et land. Nemlig språket. Først under påvirking fra de tyske hanseatene på 14-1500 tallet da vi tok til oss ord som strømper, støvler og handle.
Senere har også utrolig mange ord inn i det norske ordforrådet. Både via media, musikk, underholdning, kultur og teknologi. Men selv om det kommer en del er det fremdeles de norske ordene som dominerer.
Først under påvirking fra de tyske hanseatene rundt 1400tallet da vi tok til oss ord som strømper, støvler og handle. Senere har også utrolig mange engelske ord funnet veien inn i norsken, ord som å jogge, hamburger og butikk stammer også fra engelsk. Først etter PCen kom, og en ny vei var åpen for kommunikasjon mellom personer, firmaer og land har det eksplodert.
Ord som babe, party, snacks, chill, boring, ugly, nice og nerd blir nå flittig brukt av ungdommen. IT-ord og forkortelser som LOL, ROFLMAO, ASAP og BRB blir nå brukt av flere og flere, og stadig kommer det nye ord og forkortelser inn til det norske folk, og vi bare står der med åpne armer og tar alt imot. Men innvandrere fra Østen drar også med seg nye ord. ”Kebabnorsken” som den blir kalt kommer fra arabia, pakistan og tyrkia.
kæbe (jente, hore), baosj (politi), sorta/gerro (røyk, gjerne hasj) er fremdeles ikke like utbredd i det norske språk, men blir brukt av for det meste innvandrere på Østlandet rundt Oslo.
Men selv om det høres ganske brutalt og massivt ut, så kan vi nå se hvor mange engelskinspirerte ord i en statistikk tatt av en undersøkelse:
”I standard ordbøker som Bokmålsordboka er under 4 % engelske eller engelsk inspirerte låneord. Og i en vanlig fremmedordbok er kun 10 % engelske låneord. Men hvis vi bare ser på låneord som har kommet etter krigen antas det at ca. 80-90 % av de er engelske. Og i de få undersøkelsen som er gjort er det dokumentert at det i gjennomsnitt er ca. 1engelsk låneord per 500 i tekster fra blant annet kriminalromaner, mens i utdrag fra tekster om mote, pop og rock er det 1 engelsklåneord per 50 ord totalt.” (1) heter det fra skoleforum sin nettside.
Dette forteller litt om omfanget av den engelsk språklige påvirkning av Norge og det norske språk i en hel ordbok er det kun 4 % engelsk eller engelskinspirerte ord. Altså 4 av 100 ord i Norge er fra England, og det er aldeles ikke så gale. At 80-90 % av alle låneord som har komt til Norge er fra England etter krigen ser jeg på som en positiv og sunn ting. Engelsk og amerikansk er et verdensspråk som blir snakket av utrolig mange i hele verden. Dette fører til lettere forståelse av hverandre, og konflikter kan lettere løses. Engelsk er på vei opp, og derfor er det naturlig at norsk språk låner akkurat dette språket. Vi får også se at litteraturen i Norge bruker svært få engelsk låneord, og det er dette som gjør at selv om det kommer flere låneord fra England så er det fremdeles mulig og beholde sitt eget språk og bevare dette bra. Dessuten så blir stadig engelske ord i norsk språk blitt fornorsket gjennom nye skrivemåter. Juice kan nå skrive jus, slash kan nå skrives skråstrek, nonchalance kan nå nonsjalanse.
Om alt dette er et desperat forsøk på å dempe globalisering av norsk språk i Norge, eller om det virkelig er nødvendig er vanskelig og forstå. Om dette fører til negative og positive konsekvenser dette fører med seg er enda vanskelig og si. Det eneste vi kan gjøre er og se på det norske språket gradvis bli globalisert.
KILDER:
(1) Skoleforum:
http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=6931
VGDebatt:
http://vgd.no/samfunn/spraak/tema/1349184/tittel/hvordan-paavirker-globaliseringen-det-norske-spraak
Ung:
http://www.ung.no/int/1752_Globalisering_-_verden_blir_mindre.html
http://www.ung.no/novelle/807_Snacks_eller_snaks.html
Vil dette ødelegge det norske språk og kultur?
Først av alt må vi forstå hva ordet globalisering betyr og hvilke konsekvenser globalisering kan føre til. Ordet globalisering synes å bli brukt mer og mer, og dukker for alvor opp i det norske språk på slutten av 1980-tallet. Globalisering bringer verden sammen og nærmere enn før.Verden blir mindre igjennom handel, tjenester, informasjon, kultur, religion og kunnskap. Det at ungdommen bruker mer og mer engelske slangord, at vi kjøper bananer fra Bolivia, appelsiner fra Florida, at vi går og tigger etter godter på Halloween, at vi finner Mc donalds overalt hvor du er alle gode eksempler på hva globalisering fører til.
Globaliseringen har også ført til at all kommunikasjon skjer raskere, enklere og på tvers av landegrensene, i alle fall landegrensene i den vestlige verden. Internett, media og selvfølgelig mobilnettet har gjort dette mulig i større grad. Gjennom internett får vi et multimedium hvor det skrives og kommuniseres på flere språk. Med TV og nymoderne dekodere har vi nå fått tilgang til flere kanaler som sendes i andre store land som England, Tyskland og Frankrike. Innvandringen til Norge har også økt ekstremt de siste 20 årene, spesielt til de større byene.
Dette er også en konsekvens av økt globalisering. Innvandrerne tar med seg kultur, skikker og religion til Norge, dette er med til å påvirke det norske samfunnet. Alt Det norske folk tilpasser seg i forhold til innvandrere fra Øst-Europa og Afrika. Dette har selvsagt en betydning for det norske språket.
Felles interesser og arrangementer bidrar også til større globalisering og endring i det norske språk.
Arrangementer som fotball VM, earth hour, kulturarrangementer og internasjonale samarbeid som FN og EU er noe som gjør at menneskene på denne jorden blir mer samlet. Mens interesser som miljøforkjemping kan også være med på å få mer samhold og fred på denne jorden. Vi er alle sammen med på å kjempe sammen mot disse tingene, og det er det som gjør vi mennesker til et fantastisk vesen.
Takket være globalisering vet vi mer om andre religioner og kulturer. Vi får et åpent syn og mer innsikt i hva andre mennesker har som kultur og tradisjoner. Vi har også fått mange nye og spennende innslag i vår egen kultur. Matretter, musikk, kunst, dansestiler og språk er noe av masse vi får igjennom andre land og kulturer. Tenk hvor kjedelig det hadde vært og spist kjøttkaker, torsk, brunost og fårikål hver dag, samt å høre på norsk folkevise med god gammaldags norsk dans.
Nei, takk gud for at Norge har blitt åpen for fornying av samfunnet, samt bidra til en positiv utvikling når det gjelder fred på jorden.
Foreløpig er det vi i vesten som tar til oss verdier og normer fra andre U-land.
Utenom innvandrerne som kommer til Norden, så er Vesten langt foran U-land når det gjelder teknologi, økonomi og ressurser. Jeg tror at globalisering kan føre til positivt andre veien også.
At U-landene kan lære av Vesten og ta til seg tips om hvordan de selv kan bygge opp en nasjon.
Noen vil da mene at globalisering fører til at alle blir lik oss i Vesten.
Noen er redde for å miste sine verdier og språk på grunn av innflytelse fra andre kulturer, men jeg stiller meg som sagt positivt til en mer samlet jord hvor alle har felles interesser og mål de vil kjempe for.
Det er ikke bare den norske kulturen som har fått seg en kraftig overhaling gjennom de siste årene, men også det som kjennetegner et land, og det som kanskje er mest særegent med et land. Nemlig språket. Først under påvirking fra de tyske hanseatene på 14-1500 tallet da vi tok til oss ord som strømper, støvler og handle.
Senere har også utrolig mange ord inn i det norske ordforrådet. Både via media, musikk, underholdning, kultur og teknologi. Men selv om det kommer en del er det fremdeles de norske ordene som dominerer.
Først under påvirking fra de tyske hanseatene rundt 1400tallet da vi tok til oss ord som strømper, støvler og handle. Senere har også utrolig mange engelske ord funnet veien inn i norsken, ord som å jogge, hamburger og butikk stammer også fra engelsk. Først etter PCen kom, og en ny vei var åpen for kommunikasjon mellom personer, firmaer og land har det eksplodert.
Ord som babe, party, snacks, chill, boring, ugly, nice og nerd blir nå flittig brukt av ungdommen. IT-ord og forkortelser som LOL, ROFLMAO, ASAP og BRB blir nå brukt av flere og flere, og stadig kommer det nye ord og forkortelser inn til det norske folk, og vi bare står der med åpne armer og tar alt imot. Men innvandrere fra Østen drar også med seg nye ord. ”Kebabnorsken” som den blir kalt kommer fra arabia, pakistan og tyrkia.
kæbe (jente, hore), baosj (politi), sorta/gerro (røyk, gjerne hasj) er fremdeles ikke like utbredd i det norske språk, men blir brukt av for det meste innvandrere på Østlandet rundt Oslo.
Men selv om det høres ganske brutalt og massivt ut, så kan vi nå se hvor mange engelskinspirerte ord i en statistikk tatt av en undersøkelse:
”I standard ordbøker som Bokmålsordboka er under 4 % engelske eller engelsk inspirerte låneord. Og i en vanlig fremmedordbok er kun 10 % engelske låneord. Men hvis vi bare ser på låneord som har kommet etter krigen antas det at ca. 80-90 % av de er engelske. Og i de få undersøkelsen som er gjort er det dokumentert at det i gjennomsnitt er ca. 1engelsk låneord per 500 i tekster fra blant annet kriminalromaner, mens i utdrag fra tekster om mote, pop og rock er det 1 engelsklåneord per 50 ord totalt.” (1) heter det fra skoleforum sin nettside.
Dette forteller litt om omfanget av den engelsk språklige påvirkning av Norge og det norske språk i en hel ordbok er det kun 4 % engelsk eller engelskinspirerte ord. Altså 4 av 100 ord i Norge er fra England, og det er aldeles ikke så gale. At 80-90 % av alle låneord som har komt til Norge er fra England etter krigen ser jeg på som en positiv og sunn ting. Engelsk og amerikansk er et verdensspråk som blir snakket av utrolig mange i hele verden. Dette fører til lettere forståelse av hverandre, og konflikter kan lettere løses. Engelsk er på vei opp, og derfor er det naturlig at norsk språk låner akkurat dette språket. Vi får også se at litteraturen i Norge bruker svært få engelsk låneord, og det er dette som gjør at selv om det kommer flere låneord fra England så er det fremdeles mulig og beholde sitt eget språk og bevare dette bra. Dessuten så blir stadig engelske ord i norsk språk blitt fornorsket gjennom nye skrivemåter. Juice kan nå skrive jus, slash kan nå skrives skråstrek, nonchalance kan nå nonsjalanse.
Om alt dette er et desperat forsøk på å dempe globalisering av norsk språk i Norge, eller om det virkelig er nødvendig er vanskelig og forstå. Om dette fører til negative og positive konsekvenser dette fører med seg er enda vanskelig og si. Det eneste vi kan gjøre er og se på det norske språket gradvis bli globalisert.
KILDER:
(1) Skoleforum:
http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=6931
VGDebatt:
http://vgd.no/samfunn/spraak/tema/1349184/tittel/hvordan-paavirker-globaliseringen-det-norske-spraak
Ung:
http://www.ung.no/int/1752_Globalisering_-_verden_blir_mindre.html
http://www.ung.no/novelle/807_Snacks_eller_snaks.html
lørdag 9. mai 2009
Novelle: Rester av Helle Helle
Denne novellen er skrevet av Helle Helle I 1999.
Handlingen i denne novellen er om en mann og en kvinne som møtes på en fest. Mannen er gift og er biolog.
Den gifte mannen og damen går en tur til stranden. Mannen er redd for at konen finner ut at de har godt tur sammen (og tilsynelatende hatt sex).
Derfor kjører den gifte mannen damen til togstasjonen slik at hun kan ta toget hjem.
på vei bort kjører de over en rev. Den dør ikke, men lider stort. Mannen, som sagt er biolog, sier den vil dø innen 5, og derfor vil de ikke drepe den for å sleppe smertene. Når de kommer fram så har toget godt, og de bestemmer seg for å kjøre tilbake til festen. Da ser de reven igjen, og den lever.
Når de kommer tilbake henter mannen et redskap som han skal drepe reven med, og kjører alene ut til skogen igjen.
Kvinnen som er på festen ringer etter taxi som skal kjøre henne helt hjem.
Når taxien kjører forbi mannen og reven får vi se at mannnen ikke har klart å drepe reven, og ligger bare urørlig vedsiden av den.
Det blir fortelt som 1. person, hvor det er kvinnen som er fortelleren. Mye av teksten er brygget på direkte tale. Novellen er skrevet veldig enkelt og er ikke vanskelig å forstå. Språket er veldig hverdagslig og de bruker blant annet banneord som ”av for satan”. De sier ikke direkte at kvinnen og mannen har sex, men man får inntrykk av det på grunn av deres tanker, handlinger og reaksjoner.
Personer og miljøet rundt dem er beskrevet helt greit.
Noen få detaljer blir nevnt, men det er som oftest i grove trekk.
Etter hva som skjedde mellom kvinnen og mannen ser vi to helt forskjellige reaksjoner etterpå. Kvinnen bryr seg ikke. Hun har ikke dårlig samvittighet, og hun bryr seg ikke om å treffe konen etterpå. Mannen derimot har veldig dårlig samvittighet, og har ikke hjerte til å for eksempel ta livet av reven som lider. Kvinnen bryr seg ikke mye om det heller. Hun mener mannen skal ta livet av reven, selv om han ikke vil. Hun sier hun ikke skal gjøre det på grunn av at det ikke var henne som kjørte på reven. Hun hadde ikke noen vonde tanker for reven, men ville heller ikke hjelpe mannen når hun visste han ikke ville klare det. Hun er ikke en person som bryr seg om andres følelser og vil ikke hjelpe. Det virker ikke som om hun bryr seg om hva som skjer rundt henne heller.
Meningen i denne novellen tolker jeg som at de skal få frem hvordan en vanlig dag kan være, handlinger og følelser. Hvor forskjellige personer er, og hvordan ting som skjer rundt oss blir behandlet og tenk på annerledes. Har man problemer, så er det ditt problem, får jeg inntrykk av i denne teksten. Du må ta ansvar for dine egne handlinger.
Handlingen i denne novellen er om en mann og en kvinne som møtes på en fest. Mannen er gift og er biolog.
Den gifte mannen og damen går en tur til stranden. Mannen er redd for at konen finner ut at de har godt tur sammen (og tilsynelatende hatt sex).
Derfor kjører den gifte mannen damen til togstasjonen slik at hun kan ta toget hjem.
på vei bort kjører de over en rev. Den dør ikke, men lider stort. Mannen, som sagt er biolog, sier den vil dø innen 5, og derfor vil de ikke drepe den for å sleppe smertene. Når de kommer fram så har toget godt, og de bestemmer seg for å kjøre tilbake til festen. Da ser de reven igjen, og den lever.
Når de kommer tilbake henter mannen et redskap som han skal drepe reven med, og kjører alene ut til skogen igjen.
Kvinnen som er på festen ringer etter taxi som skal kjøre henne helt hjem.
Når taxien kjører forbi mannen og reven får vi se at mannnen ikke har klart å drepe reven, og ligger bare urørlig vedsiden av den.
Det blir fortelt som 1. person, hvor det er kvinnen som er fortelleren. Mye av teksten er brygget på direkte tale. Novellen er skrevet veldig enkelt og er ikke vanskelig å forstå. Språket er veldig hverdagslig og de bruker blant annet banneord som ”av for satan”. De sier ikke direkte at kvinnen og mannen har sex, men man får inntrykk av det på grunn av deres tanker, handlinger og reaksjoner.
Personer og miljøet rundt dem er beskrevet helt greit.
Noen få detaljer blir nevnt, men det er som oftest i grove trekk.
Etter hva som skjedde mellom kvinnen og mannen ser vi to helt forskjellige reaksjoner etterpå. Kvinnen bryr seg ikke. Hun har ikke dårlig samvittighet, og hun bryr seg ikke om å treffe konen etterpå. Mannen derimot har veldig dårlig samvittighet, og har ikke hjerte til å for eksempel ta livet av reven som lider. Kvinnen bryr seg ikke mye om det heller. Hun mener mannen skal ta livet av reven, selv om han ikke vil. Hun sier hun ikke skal gjøre det på grunn av at det ikke var henne som kjørte på reven. Hun hadde ikke noen vonde tanker for reven, men ville heller ikke hjelpe mannen når hun visste han ikke ville klare det. Hun er ikke en person som bryr seg om andres følelser og vil ikke hjelpe. Det virker ikke som om hun bryr seg om hva som skjer rundt henne heller.
Meningen i denne novellen tolker jeg som at de skal få frem hvordan en vanlig dag kan være, handlinger og følelser. Hvor forskjellige personer er, og hvordan ting som skjer rundt oss blir behandlet og tenk på annerledes. Har man problemer, så er det ditt problem, får jeg inntrykk av i denne teksten. Du må ta ansvar for dine egne handlinger.
torsdag 7. mai 2009
Snart kan det ikke spilles en fotballkamp uten at det i etterkant kommer sure oppstøt fra spillere og ledere over dommeren. Reaksjonene som Tom Henning øvrebø ble utsatt for etter kampen i London gikk langt over støvleskaftet. Selvfølgelig var det situasjoner i denne kampen som kan diskuteres. Men slike er det i alle kamper. At følelsene kommer i sving når det skjer noe dramatisk i sluttsekundene, er forståelig. Men slike reaksjoner som enkelte av Chelseaspillerne kom med mot den norske dommeren, hører ingen steds hjemme. Disse spillerne bør å avgjort få et oppgjør med rette instans for sin oppførsel.
Det samme gjelder Aalesundtrener Kjetil Rekdal for sine uhemmede utgydelser etter kampen i Drammen. At en trener kan slenge ut av seg slike usakligheter som Rekdal her prestererte, sier mye om en trener som kanskje burde vurdere om han skulle finne seg noe annet å gjøre enn å være leder. Vi får i hvert fall håpe at Fotballforbundet sier tydelig i fra om at dette ikke kan aksepteres og utestenger Rekdal fra et par kamper i håp om at han skjerper seg.
Disse evindelige diskusjonene om dommerne er og blir helt håpløse. De fører ikke noe sted hen. I verste fall bare til at flere dommere ikke vil mer. Det er ikke fotballen tjent med.
Det samme gjelder Aalesundtrener Kjetil Rekdal for sine uhemmede utgydelser etter kampen i Drammen. At en trener kan slenge ut av seg slike usakligheter som Rekdal her prestererte, sier mye om en trener som kanskje burde vurdere om han skulle finne seg noe annet å gjøre enn å være leder. Vi får i hvert fall håpe at Fotballforbundet sier tydelig i fra om at dette ikke kan aksepteres og utestenger Rekdal fra et par kamper i håp om at han skjerper seg.
Disse evindelige diskusjonene om dommerne er og blir helt håpløse. De fører ikke noe sted hen. I verste fall bare til at flere dommere ikke vil mer. Det er ikke fotballen tjent med.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
