Klassisismen

Klassisismen

* En reaksjon mot barokkens stil
* Enklere uttrykk
* Mindre følelser
* Mer logikk
* Forbilder i gresk/romersk litteratur
* Denne kunne kun etterliknes, ikke overgås
* Tekster komponert etter faste mønster



Nye vilkår for litteraturen

* Vokste frem et borgerskap – middelklasseliv i byer ga rom for litteratur
* Flere bøker ble trykket
* Økt leseferdighet
* Svakere adel og kirke
* Begynnende offentlig meningsutveksling
* Denne utviklingen kom ikke til Norge før langt inn på 1800-tallet

Opplysningsfilosofi

* Tro på fornuften
* 1789 - fransk revolusjon
* Tanker om individets rettigheter slo rot
* Naturretten
* Menneskerettigheter
* Mål: fremskritt
* Før: kirken i sentrum – målet var frelse
* Nå: individet i sentrum – målet var lykke

Forandringer i det dansk-norske samfunnet

* Folketallet økte
* Flere bøker ble trykt
* Skole- og undervisningssystemet ble bygd ut – økt leseferdighet
* Adelen og kirken svekket
* Offentlig meningsutveksling
* Vokste frem et borgerskap i de store byene
* Materiell velstand
* Smak og dannelse – åndslive

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen

Erasmus Montanus
(Ludvig Holberg)



1.AKT
Jeppe har fått et brev fra København. Brevet er fra hans sønn, Rasmus, som studerer der. Jeppe skjønner lite av det som står, fordi det er skrevet på latin. Per Degn, som egentlig ikke kan latin, prøver og oversette dette. Per er derfor redd for at dette skal bli avslørt når Rasmus kommer tilbake.

2.AKT
Erasmus tenker på studentlivet. Dessuten synes han det er viktig å diskutere filosofiske emner. Jacob får ikke kalle ham bror, men må si Monsieur Montanus, dette var navnet hans i København. Han vil fortsette å bli kalt dette for å markere at han har "høyere" status enn de "ulærde". Brødrene begynner å krangle fordi Jacob er uenig med Erasmus. Jacob og Erasmus begynner og krangle etterhvert, noe som foreldrene ikke liker.

3. AKT
Erasmus begynner å diskutere med Jesper om jorden er rund eller flat. Per Degn kommer og begynner å snakke latin sammen med Erasmus, men Per Degn snakker bare tull, for han kan egentlig ikke latin. De andre tror at Degnen er den klokeste fordi han svarer på alt. Erasmus møter sin svigerfar Jeronimus som er fast bestemt på at jorden er flat. Men Erasmus holder på at jorden er rund. Hans svigermor og forlovede, Lisbed, kommer, og han blir bedt om å si at jorden er flat, slik at han kan få gifte seg med henne. Erasmus holder på sitt, og får dermed ikke gifte seg med henne.

4.AKT
Erasmus vil ikke gi opp sin mening og gå tilbake på det han har sagt. Erasmus beviser at Per Degn er en løyner. Per begynner å gråte. Jesper protesterer, og sier at alt det Erasmus sier er løgn. Erasmus svarer med å si at han kan bevise at Jesper er en tyr. Jesper og Per går sin vei. Erasmus får brev fra Lisbed. Hun ber ham om å si at jorden er flat, slik at de kan gifte seg. Hvis ikke vil hun ta livet av seg. Erasmus lurer på hva han skal gjøre, og bestemmer seg for å holde på sitt. Jacob sier at Erasmus er dum. Han mener også at jorden for rund, men hvis noen ga ham noe for å si at jorden var flat, ville han si det for det betyr ikke noe for ham om jorden er flat eller rund. Erasmus sier at æren ved å vinne en diskusjon er det viktigste for ham. Jacob prøver å bevise at han er mer lærd enn Erasmus, han studerer det som har med jordbruk å gjøre. Han holder den bonden som har fått mest avling for den mest lærde.

5.AKT
Jesper har hentet en løytnant for å bli kvitt Erasmus. Løytnanten møter Erasmus, og forteller at han har studert naturretten. Det var ikke studering for han lærte ikke å disputere, mente Erasmus. Løytnanten vil gi Erasmus penger hvis han klarer å bevise at det er et barns plikt å slå sine foreldre. Det klarer han og han får motvillig pengene. Dermed kan løytnanten bevise at Erasmus er en soldat. Han blir nødt til å ta på seg uniform, og må eksersere og får pryl av Niels Corporal.
Erasmus lover at han aldri skal disputere mer. Han ber om unnskyldning og sier at jorden er flat for å slippe å være soldat mer. Da slipper han å være soldat og han får gifte seg med Lisbed til slutt.

Barokken

Barokken er en epoke innen europeisk kunst og stil. Ordet kommer fra spansk, betyr ”ujevn perle” Den startet i starten av 1600- i Roma og varte fram fil 1700-tallet.

Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke.

Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni i renessansen. Man vektla følelser istedenfor intellektet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel. Det kom et nytt verdensbildet, nemlig Heliosentrisme, hvor Solen er midten av sentrum.



I den barokke litteraturen forsøkte man å bevege leseren med voldsomme virkemidler og overlessede ord. Allegorier og metaforer ble flittig brukt, og formen fremsto tidvis som viktigere enn innholdet. Forfatterne fremstilte de saligste undre i tilværelsen og fremla ofte religiøse emner.

Det var flere norske barokkdiktere:
Thomas Kingo 1634-1703
Peter Dass 1647-1707
Dorothe Engelbretsdotter 1634-1716

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Barokken

Renessansen

Tokolonnenotat
Gjenfødelse:
Renessansen betyr gjenfødelse. Ideer og tanker, filosofi og menneskesynet fra Roma og Hellas fødes på ny. Ny stil, filosofi og ny måte å tenke på.

Kirken mister makt:
Marthin Luthers opprør mot pavekirken, en av de viktigste årsakene til at kirken mistet sin makt.

Økonomisk oppgangstid:
De hadde frie market og nye handelsforbindelser.

Individualismen
Dette er en etisk, politisk og sosial filosofi som vektlegger individuell frihet. Sentralt står troen på at hensynet til individets frihet er viktigere enn hensynet til fellesskapet, samt verdier som individuell integritet, selvstendighet, selvrådighet.

Leonardo da Vinci;
Han var en av de største og var en av de viktigste europeisk kultur har fostret. Han var maler, arkitekt og billedhugger. Vitenskapsmann og oppfinner.

Michelangelo:
(1475-1564) Italiensk bildehugger, maler, arkitekt og poet.

Renessansemennesket:
En allsidig begavelse med en glupende appetitt på kunnskap innenfor alle slas emner.

Humanistene:
En elite av lærde folk, de studerte antikkens språk, litteratur og filosofi. De fant deres idealer: Harmoni og likevekt.

Reformasjonen og Martin Luther:
Var en religiøs omveltning fra katolisismen til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet. Martin Luther King utløste denne reformasjonen med sine 95teser . Han var en tysk teolog.

Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg:
Boktrykkerkunsten med løse typer ble først oppfunnet i Song-dynastiets Kina i 1040-årene. Men de kinesiske tegnenes høye antall og intrikate sammensetning forhindret teknikken fra å bli tatt skikkelig i bruk før mange århundrer etter. I Europa ble boktrykkerkunsten oppfunnet på 1400-tallet av tyskeren Johann Gutenberg. Den første «masseproduserte» boka var en bibel han trykket fra 1455. Grunnprinsippene i Gutenberg-prosessen forble vanlig helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet.

Jeget:
Medlem av et felleskap.

Michel de Montaigne:
Han var en fransk filosof og forfatter, først og fremst kjent for sine sjangeregenskapende essays. Han er opphavsmann til det vi i dag kaller det informale essayet.



Oppgave b)
Blant annet fordi Norge var et lite, fattig land i utkanten av Europa som ble styrt av Danmark på den tiden. Det oppstod noen lærde miljøer da prestene reiste utenlands og ble kjent med humanismen.



Oppgave c)
De skrev bøker om Norge. Peder Clausson Friis skreiv topografiske skrifter om Norge og oversatte Snorres kongesagaer fra norrønt. Absalon Pedersson Beyer skreiv om norsk historie. Han sammenliknet norsk historie med et menneskeliv, og skriver mest om hvordan hverdagslivet til nordmennene er.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen